Nootropics / nootropika

Nootropics eller nootropika kalles ofte «smart drugs». Noen har også gitt dem navnet kognitive forsterkere. Dette er typisk medisiner, kosttilskudd eller andre stoff. De skal ikke ha noen bivirkninger, og skal kunne gjøre hjerne funksjon bedre hos friske personer.

Nootropika heter nootropics på engelsk, og kalles ofte også «smart – drugs». På norsk sier noen «hjerne stimulanter», men det er også et litt vanskelig ord. Vi bruker derfor betegnelsen nootropika på norsk. Selv om det ikke er et særlig godt ord.

Begynnelsen
Tidlig på 1960 tallet ville en forskergruppe ledet av den rumenske Dr. Corneliu Giurgea finne en GABA analog som kunne krysse blod/hjerne barrieren. Dette stoff skulle være et sovemiddel. Stoffet de laget kunne krysse blod/hjerne barrieren, men det virket ikke som et sovemiddel. De kalte stoffet Piracetam.

Hadde ikke Piracetam noen effekt?
Først virket det som om Piracetam var uten noen virkning, eller bivirkninger. Det så ut som at stoffet var helt virkningsløst. Men så ble det oppdaget at Piracetam hadde effekt på nystagmus. Nystagmus er ufrivillige rytmiske øyebevegelser fra side til side eller opp og ned.

En overraskende effekt
At Piracetam skulle ha effekt på nystagmus var en overraskelse for forskerne. De midlene mot denne sykdom, som en kjente fra tidligere, var av en annen type. Dette var typisk enten anti histaminer eller antikolinerge midler. Piracetam passet ikke inn i noen av disse klassene av stoff.

Ble prøvd på mot flere sykdomer
Piracetam ble på grunn av sin lave giftighet prøvd brukt på flere grupper. I Finnland ble det prøvd på mennesker som hadde opplevd hjernerystelse. I Belgia ble det prøvd på epileptiske barn. the power of piracetam Begge gruppene fortalte om god effekt. Hjernen syntes å virke bedre når en inntok Piracetam.

Overraskende kraftig effekt på mentale evner
Dr.Giurgea hadde hatt sine mistanker om at Piracetam kunne virke på signalene mellom de to hjernehalvdelene. Han ble til tross dette, selv overrasket over hvor kraftig det virket. Dette førte til at forskningen skiftet fokus til å se på hvordan Piracetam virket på de mentale evnene.

Etter 9 år med forskning mente forskergruppens leder Dr. Corneliu Giurgea, at de hadde funnet frem til et stoff som var så spesielt at det måtte få sin egen klassifisering. Klassifiseringen, eller navnet de valgte å bruke, var «Nootropic». Nootropics, eller nootropika på norsk, er satt sammen av de gammel-greske ordene for «sinn» (noos), og «dreining (mot)» (tropḗ).

Slik skal nootropika virke
Etter Dr.Giurgeas definisjon skal nootropika virke på følgene måter:
1. Tilrettelegge for læring og redusere lærevansker.
2. Gjøre interhemisfærisk overføring av informasjon bedre.
3. Forbedre cerebral motstand mot aggressjoner.
4. Styrke kontrollen på subkortikal CNS-aktivitet.
5. Være stort sett fri for bivirkninger og giftighet, selv ved svært høye doser.

Nootropics er derfor opprinnelig navnet på praktisk talt ikke-giftige stoffer som skal ha direkte innvirkning på noetikk,
storehjernen, og høyere integrerende mekanismer i hjernen.

I dag regnes typisk nootropics eller nootropika for stoffer som kan forbedre hukommelse, læring, kreativitet og motivasjon. Forskningen omkring disse stoffene er fremdeles ganske ny, og effekten av flertallet av disse stoffene er ennå ikke helt fastslått.

Er koffein er et nootropika?
Koffein er vanlig å bruke for mange, og koffein er regnet som et nootropika. Koffein er et av de forskjellige nootropika vi kjenner effekten av, selv om det stadig synes å avdekkes nye effekter også fra koffein. 

Mange regner allikevel ikke koffein som ekte nootropika, i følge Dr. Giurgeas definisjon skal ikke nootropika ha noen bivirkninger – og koffein har flere.

Amfetamin
Et annet stoff som regnes som nootropika, og hvor effekten er rimelig god kjent, er amfetamin. Amfetamin brukes ikke av så mange, og det regnes som narkotika – men brukes også som medisin. I henhold til Dr. Giurgeas opprinnelige definisjon er heller ikke amfetamin et ekte nootropika, til det er bivirkningene for mange.

Nootropika kan være så mye
Disse to eksemplene viser allikevel hvor forskjellige stoffer som regnes som nootrpika kan være, fra enkle deler av et «vanlig kosthold», til strengt regulerte medisiner av typen narkotika. 

Nootropika som medisin
Noen av midlene som kalles nootropika er medisiner utviklet for og brukt til å hjelpe eldre som opplever svekkelse av sine mentale evner, som for eksempel svekket hukommelse. Andre noortropika er i utgangspunktet ment for å hjelpe personer med sykdommer som ADHD, Alzheimers, Parkinsons og lignende lidelser. 

Flere av de reseptbelagte medisinene som kalles nootropika er heller ikke foreløpig vist å ha noen spesiell effekt på friske individers kognitive evner, mens flere av de midlene som regnes som vanlige kosttilskudd har vist å ha «nootropisk effekt». At eventuell effekt ennå ikke er påvist kan allikevel ha mange grunner, og det gjelder på ingen måte bare de reseptbelagte medisinene.

Hvem bruker nootropika
En typisk bruker av nootropika kan være en student som ønsker å forbedre læring, en person med et mentalt krevende arbeid, eller eldre mennesker med nedsatte kognitive evner – som for eksempel dårlig hukommelse. 

Kan det være farlig å bruke nootropika?
Etter Dr. Giurgeas første definisjon av hva nootropika er, så skal de ikke ha noen bivirkninger. I utgangspunktet skal det derfor være helt trygt å bruke dem. Det finnes dessverre få midler med effekt – som ikke har bivirkninger. Citikolin er et av få midler som har effekt på hjernen, men som ikke har noen uønsket effekt.

Et spørsmål som typisk reiser seg når det gjelder bruk av reseptbelagte medisiner for å forbedre mentale evner hos friske individer, er hvorvidt det er lurt eller etisk forsvarlig å skrive ut slike midler til en gruppe de ikke er ment for. Langtidsvirkning av slike medisiner på friske mennesker er også i stor grad ukjent, selv om langtidsvirkninger av for eksempel amfetaminbruk er rimelig godt kjent.

Når det gjelder naturlige nootropika er bildet litt anderledes. Det samme gjelder de reseptfrie midlene. De fleste av disse typer midler har bare gode bivirkninger. Mye forskning på hvilken effekt bruk over lang tid har mangler også her. Det beste er nok å ta pauser ved bruk av alle typer natur – midler som har merkbar effekt.

Noen av de reseptbelagt nootropika kunne nok allikevel vært underlagt mindre kontroll. Flere av disse regnes som helt uten negative bivirkninger.

Tilgjengelighet av nootropika
USA er det «landet» hvor noortropika er lettest å få tak i. Det var også her det som kan kalles «nootropics bølgen» startet. De fleste stoffene som kalles nootropika er vanskelige eller umulige å skaffe til veie lovlig i Norge, eller i EU. Noen nootropika er allikevel tilgjengelige. Kaffe er jo nevnt. Citikolin selges i Norge.

Norsk er i det minste trygt
Norge og EUs strenge regelverk gjør at de midlene som finnes her er godt studert. De er også dokumentert i forhold til mulig effekt.

Referanser:


What Are Nootropics?

Wikipedia.org

History of Nootropics

%d bloggere liker dette: