Nootropics / nootropika

Nootropics eller nootropika kalles også ofte «smart drugs» eller kognitive forsterkere. Dette er medisiner, kosttilskudd og andre stoffer uten bivirkninger, som kan forbedre hjernens funksjoner hos friske personer. 

Tidlig på 1960 tallet ville en forskergruppe ledet av den rumenske Dr. Corneliu Giurgea finne en GABA analog som kunne krysse blod/hjerne barriere, og fungere som et sovemiddel. Stoffet de laget kunne krysse blod/hjerne barrieren, men det fungerte ikke som et sovemiddel. De kalte det Piracetam.

Først virket det som om Piracetam var uten noen virkning eller særlige bivirkninger – at stoffet var helt virkningsløst. Men så oppdaget forskerne at Piracetam hadde effekt på nystagmus, nystagmus er en tilstand hvor en opplever ufrivillige rytmiske øyebevegelser fra side til side eller opp og ned.

At Piracetam skulle ha effekt på nystagmus overrasket forskerne, de midlene en kjente fra tidligere med effekt på nystagmus var enten antihistaminer eller antikolinerge midler – og Piracetam passet ikke inn i noen av disse klassene av stoffer.

Piracetam ble på grunn av sin lave giftighet prøvd brukt på flere grupper, i Finnland ble det prøvd på mennesker som hadde opplevd hjernerystelse, og i Belgia ble det forsøkt på epileptiske barn. the power of piracetam Fra begge gruppene ble det rapportert at hjernen syntes å fungere bedre ved behandling med Piracetam.

Dr.Giurgea hadde hatt sine mistanker om at Piracetam kunne påvirke signalene mellom de to hjernehalvdelene, men ble selv overrasket over hvor kraftig effekten viste seg å være. Dette førte til at forskningen skiftet fokus til å se på hvordan Piracetam påvirket de mentale evnene.

Etter 9 år med forskning mente forskergruppens leder Dr. Corneliu Giurgea, at de hadde funnet frem til et stoff som var så spesielt at det måtte få sin egen klassifisering. Klassifiseringen, eller navnet de valgte å bruke, var «Nootropic». Nootropics, eller nootropika på norsk, er satt sammen av de gammel-greske ordene for «sinn» (noos), og «dreining (mot)» (tropḗ).

Etter Dr.Giurgeas definisjon skal nootropika virke på følgene måter:
1. Tilrettelegge for læring og redusere lærevansker.
2. Gjøre interhemisfærisk overføring av informasjon bedre.
3. Forbedre cerebral motstand mot aggressjoner.
4. Styrke kontrollen på subkortikal CNS-aktivitet.
5. Være stort sett fri for bivirkninger og giftighet, selv ved svært høye doser.

Nootropics er derfor opprinnelig navnet på praktisk talt ikke-giftige stoffer som skal ha direkte innvirkning på noetic, telencephalic, og høyere integrerende mekanismer i hjernen.

I dag regnes typisk nootropics eller nootropika for stoffer som kan forbedre hukommelse, læring, kreativitet og motivasjon. Forskningen omkring disse stoffene er fremdeles ganske ny, og effekten av flertallet av disse stoffene er ennå ikke helt fastslått.

Koffein er vanlig å bruke for mange, og koffein er regnet som et nootropika. Koffein er et av de forskjellige nootropika vi kjenner effekten av, selv om det stadig synes å avdekkes nye effekter også fra koffein. 

Mange regner allikevel ikke koffein som ekte nootropika, i følge Dr. Giurgeas definisjon skal ikke nootropika ha noen bivirkninger – og koffein har flere.

Et annet stoff som regnes som nootropika, og hvor effekten er rimelig god kjent, er amfetamin. Amfetamin brukes ikke av så mange, og det regnes som narkotika – men brukes også som medisin. I henhold til Dr. Giurgeas opprinnelige definisjon er heller ikke amfetamin et ekte nootropika, til det er bivirkningene for mange.

Disse to eksemplene viser allikevel hvor forskjellige stoffer som regnes som nootrpika kan være, fra enkle deler av et «vanlig kosthold», til strengt regulerte medisiner av typen narkotika. 

Noen av midlene som kalles nootropika er medisiner utviklet for og brukt til å hjelpe eldre som opplever svekkelse av sine mentale evner, som for eksempel svekket hukommelse. Andre noortropika er i utgangspunktet ment for å hjelpe personer med sykdommer som ADHD, Alzheimers, Parkinsons og lignende lidelser. 

Flere av de reseptbelagte medisinene som kalles nootropika er heller ikke foreløpig vist å ha noen spesiell effekt på friske individers kognitive evner, mens flere av de midlene som regnes som vanlige kosttilskudd har vist å ha «nootropisk effekt». At eventuell effekt ennå ikke er påvist kan allikevel ha mange grunner, og det gjelder på ingen måte bare de reseptbelagte medisinene.

En typisk bruker av nootropika kan være en student som ønsker å forbedre læring, en person med et mentalt krevende arbeid, eller eldre mennesker med nedsatte kognitive evner – som for eksempel dårlig hukommelse. 

Et spørsmål som typisk reiser seg når det gjelder bruk av reseptbelagte medisiner for å forbedre mentale evner hos friske individer, er hvorvidt det er lurt eller etisk forsvarlig å skrive ut slike midler til en gruppe de ikke er ment for. Langtidsvirkning av slike medisiner på friske mennesker er også i stor grad ukjent, selv om langtidsvirkninger av for eksempel amfetaminbruk er rimelig godt observert.

Noen av de reseptbelagt nootropika kunne nok allikevel vært underlagt mindre kontroll. Flere av disse regnes som helt uten negative bivirkninger, mens noen av de vanlige «kosttilskuddene» faktisk har flere bivirkninger.

USA er det «landet» hvor forskjellige noortropika er lettest tilgjengelig, og hvor det som kan kalles «nootropics bølgen» startet. De fleste stoffene som kalles nootropika er vanskelige eller umulige å skaffe til veie lovlig i Norge og i EU, noen nootropika er allikevel tilgjengelige. 

Norge og EUs strenge regelverk gjør at de midlene som finnes her er grundig undersøkt i forhold til trygghet for forbruker, og dokumentert i forhold til eventuell effekt. Det er allikevel ikke mange nootropika som har EU godkjente helsepåstander om effekt knyttet til seg, men de finnes.