Acetylkolin

En av de viktigste nevrotransmittorene i kroppen er acetylkolin (ACh), og mangel på dette stoffet er muligens den vanligste årsak til sviktende hukommelse og svekkede mentale evner. ACh dannes i kroppen av kolin, og er knyttet til lidelser som Alzheimers og Parkinsons.

Acetylkolin er den første nevrotransmittoren som ble oppdaget, og er den viktigste nevrotransmitoren når det gjelder tenkning og hukommelse. Acetylkolin påvirker allikevel ikke bare mentale prosesser, det er også det stoffet som får musklene til å trekke seg sammen, men har også en rekke andre funksjoner i kroppen.

Acetylkolin dannes i kroppen fra kolin, som typisk finnes i fisk, egg, soyabønner, peanøtter og andre nøtter. En befolkningsundersøkelse viser at det med stor sannsynlighet inntas for lite av dette viktige næringsstoffet i de største delene av befolkningen.

Kroppen bruker ikke kolin til bare å lage nevrotransmittore av, kolin brukes også som byggemateriale til nerveceller, og til å lage nevrotransmittorenes bindingssteder. Å stimulere kroppen til økt produksjon av acetylkolin, uten å tilføre ekstra kolin, vil derfor kunne føre til at kroppen bruker kolin som var ment til å bygge bindingssteder og nerveceller, til heller å lage acetylkolin – som da heller ikke får den effekten det skulle hatt. 

Det kan derfor være lurt for mange å tilføre kroppen kolin i form av tilskudd, gjerne sammen med andre stoffer som er nødvendige for acetylkolin systemet å fungere skikkelig, som for eksempel vitamin B 5.

Det kolinerge systemet er svært gammelt, og det antas at kolin ble brukt av encellede organismer til å lage cellemembraner av, allerede for milliarder av år siden. Videre evolusjon førte til at kolin senere ble involvert i en mengde forskjellige prosesser i kroppen – blant annet til å lage acetylkolin. Acetylkolin brukes av en mengde organismer, som bakterier, sopp – og pattedyr.

Acetylkolin er også blant annet involvert i hvordan musklene i kroppen virker, og stoffer som påvirker det «kolinerge systemet» vil derfor kunne føre til både lammelser og kramper. Enzymet acetylkolinesterase (AChE) bryter ned acetylkolin når det ikke trenges lenger.

Det finnes to typer acetylkolin reseptorer, disse kalles nikotinske og muskarinske reseptorer. Begge typene reseptor har utviklet seg fra hvert sitt opphav, og til forskjellig tid.

De nikotinske reseptorene er rundt 2.5 milliarder år gamle, men de muskarinske reseptorene oppstod for rundt en halv milliard år siden. Begge disse typene acetylkolin reseptor opptrer i flere varianter, og det er i samspillet mellom disse variantene at acetylkolin utøver sine mange viktige og avanserte oppgaver i kroppen.

Nikotin binder seg til nikotinske acetylkolin reseptorer og etterligner effekten av ACh på disse reseptorene – det er blant annet dette som gir nikotinen effekt. Giftigheten fra Rød fluesopp (Amanita muscaria) kommer av soppens muskarin innehold, og muskarinets virkning på kroppens muskarinske acetylkolin reseptorer.

Ellers får en mengde forskjellige andre stimulanter også sin virkning fra den effekten stimulanten har på det kolinerge system.

Sykdommer som Alzheimers, Parkinsons og Myasthenia gravis virker å være knyttet til nivået av acetylkolin i kroppen, og mange tilstander av typen nevrodegenerative lidelse påvirkes av acetylkolin nivået.

Mange medisiner mot disse sykdommene prøver å blokkere for det enzymet som bryter ned acetylkolin, acetylkolinesterase (AChE). Dette gjør at det acetylkolinet som finnes i kroppen vare lengre. Disse midlene kalles AChE-hemmere.

Andre medisiner mot nevrodegenerative lidelser tilfører kroppen acetylkolin, ved å tilføre kroppen byggestener for å lage acetylkolin, og stoffer som gjør dette arbeidet lettere og raskere. Både Citikolin og DMAE virker på denne måten.

Ved lidelser som Alzheimer og Myasthenia gravis virker det å være nyttig å benytte midler som øker nivået av acetylkolin i kroppen, som for eksempel AChE-hemmere eller Citikolin/DMAE.

Ved andre nevrodegenerative lidelser, som for eksempel Parkinsons sykdom, er det nødvendig å begrense acetylkolinets aktivitet. Parkinsons er en lite forstått lidelse. Det antas at en reduksjon av en annen viktig nevrotransmittor, dopamin, fører til at acetylkolin «overtar» hvor det skulle vært dopamin – og dette skal kunne forklare de ukontrollerbare muskelbevegelsene som oppstår hos Parkinsons pasienter.

Til tross for at det i forbindelse med Parkinson kan være ønskelig med lavere nivåer av acetylkolin, antas det at, for eksempel hukommelsessvikt ved Parkinsons, skyldes for lave nivåer av acetylkolin i hjernen. Bruk av Citikolin i forbindelse med Parkinsons har gitt gode resultater for pasientene, med påvirkning på både det dopaminerge og kolinerge system.

https://www.researchgate.net/publication/279923142_Citicoline_A_Food_That_May_Improve_Memory
https://en.wikipedia.org/wiki/Acetylcholine
https://www.medicalnewstoday.com/articles/326638
Pelton, R., Pelton T C. Mind food & Smart pills. Doubleday. ISBN 0-385-26138-1