En av de viktigste nevrotransmittorene i kroppen er acetylkolin (ACh). Mangel av dette stoff er regnet som en vanlig årsak til dårlig hukommelse og mentale evner. ACh lages i kroppen av kolin, og er koblet til sykdom som Alzheimers og Parkinsons.
ACh er den første nevrotransmittoren som ble funnet. Den er svært viktig når det gjelder tenkning og hukommelse. ACh virker ikke bare på mentale prosesser. Det er også det stoffet som får musklene til å trekke seg sammen, og har en rekke andre funksjoner i kroppen.
Kolin
ACh lages i kroppen av kolin. Kolin finnes typisk i fisk, egg, soyabønner, peanøtter, og andre nøtter. En befolkningsundersøkelse viser at det trolig inntas for lite av dette viktige næringsstoffet i de største delene av befolkningen.
Kolin brukes ikke bare til å lage ACh. Kolin brukes også som byggemateriale til nerveceller, og til å lage nevrotransmittorenes bindingssteder. 
Å få kroppen til å lage mer ACh, uten å tilføre ekstra kolin er ikke så bra. Dette vil kunne føre til at kolin som var ment til å bygge bindingssteder og nerveceller, heller blir brukt til å lage ACh. Da får ikke ACh den effekten det skulle hatt.
Det kan derfor være lurt for mange å tilføre kroppen kolin i form av tilskudd. Hvis målet er å øke nivået av ACh, så kan det være lurt å samtidig ta andre stoff som er viktig for å lage ACh. Vitamin B5 er et slikt stoff.
Det kolinerge systemet
Det kolinerge systemet er svært gammelt. Det man tror at kolin ble brukt av encellede organismer til å lage cellemembraner av, allerede for milliarder av år siden. Videre utvikling førte til at kolin ble med på en mengde forskjellige prosesser i kroppen. Blant dem finner vi det å lage ACh. ACh brukes av en mengde organismer, som bakterier, sopp – og pattedyr.
Muskler
ACh er det stoffet som får musklene til å virke. Stoff som virker på det kolinerge systemet vil derfor kunne føre til både lammelser og kramper. Enzymet acetylkolinesterase (AChE) bryter ned ACh når det ikke trenges lenger. Hvis ikke ACh brytes ned, vil dette typisk kunne gi kramper. Hvis ACH brytes for fort ned vil det kunne gi lammelser.
ACh reseptor
Det finnes to typer ACh reseptorer. Det betyr at det finnes to forskjellige typer sted som ACh kan binde seg til. Disse to typene reseptor kalles nikotinske og muskarinske. 
De to typene sted å binde seg, har utviklet seg fra hvert sitt opphav, og til forskjellig tid. Det er i samspillet mellom dem at ACh utøver sine mange oppgaver i kroppen. Begge disse to typene ACh reseptor kommer i flere varianter.
Nikotinsk reseptor
De nikotinske reseptorene er rundt 2.5 milliarder år gamle.
Nikotin binder seg til nikotinske acetylkolin reseptorer. Der virker den som ACh, det er blant annet dette som gir nikotin effekt. På hjernen virker dette som nivået av ACh har økt.
Muskarinsk reseptor
De muskarinske ACh reseptorene ble til for rundt en halv milliard år siden. Rød fluesopp (Amanita muscaria) er en giftig sopp. Det er fra denne muscarin har fått sitt navn. Rød flueseopp inneholder muscarin. Muskarin binder seg til muskarinske ACh reseptorer. Muscarin er giftig i store doser, men det er jo også nikotin.
Andre stoff
Det er ikke bare disse to stoffene som binder seg til de samme sted som ACh. Mange andre stoff får også sin virkning fra hvordan de virker på det kolinerge system.
ACh og sykdom i nervesystemet
Alzheimers, Parkinsons, og Myasthenia gravis, virker å noe å gjøre med nivå av ACh i kroppen. Mye annen sykdom av denne type påvirkes også av ACh nivå.
ACh hemmere
Medisiner mot disse typene sykdom prøver å stoppe det enzymet som bryter ned ACh, Dette gjør at det ACh som finnes i kroppen vil vare lengre. Disse midlene kalles AChE-hemmere. Stoffet som bryter ned ACh heter nemlig acetylkolinesterase (AChE).
Tilføre ACh
Andre medisiner mot nevrodegenerative lidelser tilfører kroppen acetylkolin ved å tilføre kroppen byggestener for å lage acetylkolin, og stoffer som gjør dette arbeidet lettere og raskere.
Både Citikolin og DMAE virker på denne måten.
Økt nivå av ACh
Ved sykdom som Alzheimer og Myasthenia gravis virker det å være nyttig å benytte midler som øker nivået av ACh i kroppen. Dette kan en gjøre ved å hindre at ACh blir brutt ned, eller ved å gi kroppen det den trenger for å lage mer ACh. Typisk ved bruk av AChE-hemmere, eller Citikolin/DMAE.
Redusere nivå av ACh
Ved annen sykdom av denne type, bør en begrense ACh. En slik sykdom er for eksempel Parkinsons. Parkinsons er en lite forstått lidelse. Denne sykdom er stort sett koblet til dopamin, en annen nevro transmittor. Man tror at mindre dopamin, hos de som lider av denne sykdom, fører til at ACh tar over der hvor det skulle vært dopamin. Dette skal kunne forklare skjelvingene som oppstår hos dem med Parkinson.
Parkinson, hukommelse og Citikolin
Ved Parkinson kan det være viktig med lavere nivåer av acetylkolin. Til tross for at dette tror man at hukommelsessvikt ved Parkinsons, kommer av at nivået av acetylkolin i hjernen er for lavt. Bruk av Citikolin ved Parkinsons har gitt god effekt. Citikolin virker på både det dopaminerge og kolinerge system.
REFERANSER:
Citicoline: A Food That May Improve Memory
What to know about acetylcholine
Pelton, R., Pelton T C. Mind food & Smart pills. Doubleday. ISBN 0-385-26138-1