Kolin – et essensielt næringsstoff

Kolin er en vannløselig organisk forbindelse som er nødvendig for at kroppen skal fungere normalt, og påvirker blant annet hukommelse og motorikk. Selv om Kolin syntetiseres i kroppen, kan kroppens egen produksjonar dette stoffet være utilstrekkelig, noe som gjør Kolin til en viktig del av kostholdet.

Det kolinerge systemet er svært gammelt, og Kolin ble antageligvis brukt av encellede organismer til å lage cellemembraner av allerede for milliarder av år siden. Kolin ble senere i utviklingen involvert i en mengde prosesser i forskjellige organismer – også i menneskekroppen.

Kolin er et kvartært amin (2-hydroksyetyl ‐ N, N, N ‐ trimetylammonium) som finnes i matvarer som frie- eller ester-former av stoffet.
De viktigste typene kolin som finnes i matvarer er fosfatidylkolin (PC, lecithin), fritt kolin, fosfo-kolin (PChol), glyserofosfo-kolin (GPC) og sfingomyelin (SPM), samt mindre mengder cytidin-5 ‐Difosfatkolin (Citikolin) og acetylkolin.
Kolin, PChol og GPC er vannoppløselige kolinforbindelser, mens PC og SPM er lipidløselige (fettløselige) forbindelser.

Kolin har en rekke viktige oppgaver i kroppen, og er en integrert del av noen fosfolipider (40–50% av fosfolipidene i cellemembraner består av fosfatidylkolin (PC)). Kolin spiller derfor en viktig rolle for strukturen og funksjonen til cellemembraner, inkludert signalering og transport. Kolin er også en bestanddel av surfakant i lungene.

Videre spiller Kolin en sentral rolle i metabolisme og transport av lipider og kolesterol. Fosfatidylkolin utgjør 70–95% av fosfolipidene i lipoproteiner, og er nødvendig for sammensetning og utskillelse av «svært lav densitet lipoproteiner» (VLDL) i leveren.

Kolin er forløperen til den viktige nevrotransmitteren acetylkolin, som blir acetylert i kolinerge nevroner. Acetylkolin er en nevrotransmitter som er involvert i funksjoner som hukommelse og muskelkontroll. Før- og postnatal kolin-tilgjengelighet har vist seg å være viktig for nevroutvikling hos dyr.

Kolin er også forløperen til betain. Via betain er Kolin involvert i den folatavhengige enkarbon metabolismen. I lever og nyre oksideres Kolin irreversibelt til betain. Betaine fungerer som en osmoregulator og er et underlag i betain-homocystein metyltransferase (BHMT) reaksjonen. Kolin og betain er spesielt viktige ved folatmangel. Kolin bidrar via betain til tilgjengeligheten av S-adenosyl-metionin (SAM), og metylgruppen av SAM kan bidra til epigenetisk modifisering og potensielt utøve effekter på genuttrykk.

Folat synes også å være knyttet til Kolin ved at folatmangel fører til lavere nivåer av fosfatidylkolin (PC) i plasma, til tross for tilstrekkelig inntak av Kolin i kostholdet.

Selv om kolin kan syntetiseres i menneskekroppen, kan denne syntesen være utilstrekkelig, noe som gjør kolin til en viktig del av kostholdet. Kolin er derfor et essensielt næringsstoff, og tilføres hovedsakelig via matvarer. Det er ingen mat som slår stekt storfe lever når det gjelder innhold av Kolin. Andre matvarer med høyt innhold av Kolin er egg, ristet hvetekim, og rå soyabønner. Av grønnsaker er det brokkoli, rosenkål, og blomkål som har det høyeste innholdet av Kolin, selv om betraktelig mindre enn lever og egg.

Sykdommer på grunn manglende Kolin er allikevel sjeldne, men kan føre til lever- og muskelskader. Kostholdsmangel på Kolin kan forårsake «ikke-alkoholisk fettleversykdom» (NAFLD), og muskelskader som indikert av en økning i kreatin fosfokinase (CK) konsentrasjon i serum .
Mengden Kolin i kostholdet som trengs for å forhindre organskader og for å opprettholde normal organfunksjon varierer mellom mennesker. Det virker også som at mottakeligheten for å utvikle NAFLD, i forbindelse med mangel på Kolin er påvirket av mikroorganismer i mage og tarm.

Å øke tilgjengelig Kolin i hjernen knyttes til bedre hukommelse og tenkning, både for friske personer og for pasienter med nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og lignende. Det finnes stoffer, som for eksempel Citikolin og DMAE, som er spesielt laget for å krysse blod/hjerne barriere og øke produksjonen av acetylkolin.

Å redusere tilgjengelig Kolin i kroppen kan knyttes til sykdommer som Parkinsons, hvor å redusere aktiviteten til acetylkolin kan være en form for terapi. Dessverre knyttes redusert acetylkolin aktivitet også til hukommelsesproblemer, men Kolin gitt som Citikolin tilskudd til Parkinsons pasienter har utelukkende gitt gode resultater i forhold til denne sykdommen.

REFERANSER:
Dietary Reference Values for choline
https://en.wikipedia.org/wiki/Choline