Det er ofte vanlig å ha problemer med magen som en reaksjon på vonde følelser. Derfor har man nå vist lenge at hjernen styrer hvordan magen fungerer. Men dette går ikke bare en vei. I nyere tid har den medisinske forskningen blitt mer opptatt av å se på kroppen som en helhet. Det som kalles tarm – hjerne aksen er funnet i denne sammenheng. De siste årene er det kommet mye ny forskning som tyder på at blant annet bakterieflora i tarmen kan påvirke hjernen. Å bedre forstå måten tarm og hjerne virker på hverandre vil synes derfor åpne for nye måter å behandle sykdom på.
Hjernen styrer magen
Bevis for at magens funksjon styres av hjernen kommer fra funn av endring i tarmfunksjonen etter skader i hjerne (CNS). Flere typer skader og inngrep i hjernen kan føre til flere typer mageproblemer. 
Magen styrer hjernen
Den andre veien kan tarmen styre hjernen. Endret tarmflora kan virke på mye sykdom. Sykdom i tarm knyttes til tarm – flora. Da tenker en gjerne på Irritabel tarm syndrom (IBS) og inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Ellers kan nevnes fedme, allergi, og autoimmun sykdom. Men også psykiatriske lidelser er også koblet til endret tarmflora.
Flere av de stoff som frigjøres i tarmen finnes også i hjernen.
Tarmen gjør altså mer enn bare å fordøye, og ta opp næring. I tarmen finnes det blant annet celler som lager signalstoff. Disse stoffene styrer mye, og de snakker med hjernen. Selv om man ikke vet helt hvordan, så vet man at aktiviteten til disse cellene blir styrt av tarm – flora.
Tarmen kommuniserer med hjernen gjennom både nervesignaler, hormoner og nevrotransmittere. Vi merker mye av dette i det daglige. Hvis vi er forelsket, kjenner vi ikke at vi er sultne. Hvis vi er lei oss, får vi lyst på mat. Studier finner at det er forbindelse mellom tarmbakteriene og depresjon.
Nervus vagus – Vagusnerven.
Vagusnerven er en av de viktige hjernenervene. Den tar i mot signaler fra magen. Og den sender signaler til mange organer. Nerven er den største av nervene i kroppen. På grunn av dette virker den på hele kroppen. Det er derfor den er så viktig.
Vagusnerven er en viktig del av hjerne-tarmaksen.
Den har en viktig rolle i det å regulere betennelse.
Den holder tarmen i balanse.
Og den styrer inntak av mat, metthet, og energi balanse. At ernæring styres av denne nerven er velkjent.
Hvordan denne nerven har det kan påvirke inntak av mat og økt vekt.
Denne nerven er med i utvikling av fedme. Den er med i utvikling av sykdom som oppstår på grunn av stress. Den er med ved inflammatorisk sykdom.
Og denne nerven har en viktig rolle i utvikling av psykiatriske lidelser.
Å påvirke denne nerven har derfor god effekt. Mye på grunn av at en oppnår avslapping. Men det demper også betennelse.
Vagusnerven er derfor den viktigste nerven i tarm – hjerneaksen. Det er denne nerven som sender signal til hjernen fra magen. Hvilke signal den får virker på hele kroppen.
Vagus stoff var den første nevrostransmitter som ble funnet. Dette stoffet fikk navnet på grunn av at det ble dannet ved stimulering av nervus vagus. I dag er dette stoffet kjent som acetylkolin (ACh).
Dette viser hvor sentral denne nerven er. ACh er senere vist å være et svært viktig signal stoff.
Nevrotransmittere
Tarm og hjerne er derfor også koblet sammen via det som kalles nevrotransmittere.
Denne type stoff lages i hjernen, og styrer blant annet følelser. Men mange av disse lages også i tarmen.
Derfor er også denne type stoff en del av tarm – hjerneaksen.
Hvordan tarmen har det virker på hjernen – og motsatt, hvordan hjernen har det virker på tarmen.
Et eksempel på hvordan nevrotransmittere virker på sykdom er 5-HTP.
Hvor mye 5-HTP som lages i tarmen har betydning for flere typer sykdom.
Ved IBS synes det å bli laget for mye av dette stoffet. Ved depresjon virker det som om det lages for lite.
Andre stoff av denne type som lages i tarmen er serotonin, dopamin, GABA med flere. For mye eller for lite produksjon av disse stoff er også knyttet til sykdom.
Nevrotransmittere lages av celler i tarm, men som nevnt lages de også av bakterier som lever der.
Tarmflora
Mage – tarmkanalen er et komplekst system. Det styres av mange forskjellige ting.
Blant disse er stoff som lages og brukes lokalt i tarmen. Sentral – nerve systemet (CNS) og det enteriske nerve system er viktige nerve system som er med å styre tarm. Hormoner laget i andre organer er også med på dette.
Alle disse virker sammen for å gi den endelige effekt på tarm systemet.
Dette forhold går som nevnt begge veier.
At tarm og enterisk nerve system virker på CNS ser vi ved sykdom som Parkinsons.
Forstyrrelser i tarm – flora er derfor knyttet til flere typer sykdom. De forskjellige bakteriene lager forskjellige typer nevrotransmittere. De fleste transmitterne blir laget av mange forskjellige bakterier. Men når det gjelder ACh er det bare en bakterie som lager dette.
Mengde av nevrotransmittere påvirkes av flere typer sykdom og andre forhold. Hvor mye som finnes av disse kan være opphav til symptomer, og kan endre tarmens flora. Motsatt virker tarm – flora på hvor mye det finnes av de forskjellige typer transmittere.
Mengde av disse kan være markør for sykdom i både CNS og i tarm.
Både CNS og tarm – flora virker å spiller en viktig rolle i sykdom, som ved IBS.
Å endre tarmens flora er derfor en mulig måte å behandle flere typer sykdom på.
Referanser:
How Are the Gut and Brain Connected?
Vagus Nerve as Modulator of the Brain–Gut Axis in Psychiatric and Inflammatory Disorders
Acetylcholine–from Vagusstoff to cerebral neurotransmitter
Neurotransmitters: The critical modulators regulating gut-brain axis
Anxiety, Depression, and the Microbiome: A Role for Gut Peptides
The gut-brain axis: interactions between enteric microbiota, central and enteric nervous systems
Food for thought: The role of nutrition in the microbiota-gut–brain axis