Mange opplever migrene, og et billig og et lett tilgjengelig kosttilskudd er vist å kunne være til stor hjelp.
Migrene er en vanlig lidelse. Det rammer omlag 15% av den voksne befolkning over hele verden.
Migrene kan ha flere årsaker. NSAID er ofte eneste hjelp [1].
Palmitoyletanolamid (PEA) er brukt mot denne plagen i to kliniske undersøkelser, og resultatene er bare gode [2;3].
Migrene
Migrene virker å ha opphav i flere ting.
Studier tyder på at forstyrrelse i hjernebark, i hjernes blodkar, og i immunsystem, er med på å skape denne sykdom [1;4].
Man mener nå at den varige, bankende, smerte ved migrene kommer fra økt følsomhet (sensibilisering) for smerte. I første omgang dreier dette seg om at nerver og store blodkar i hjernehinnen blir mer følsomme for smerte [3;4;5]. Sensibiliseringen kommer av at kroppen lager stoff som får blodårene til å utvide seg (vasodilatasjon) [3].
De får også blodårene til å lettere slippe stoff fra blod – banen inn i vev og celler (økt vaskulær permeabilitet) [3].
Og så aktiveres mastcellene [3].
Mastceller
Mastceller er en del av immunforsvaret. De er med på å hindre, og å skape, en rekke typer sykdom [6].
Men mastceller må ikke bli for mye aktivert [6].
Aktivering av mastceller virker å være sentralt for å skape smerte ved migrene [6].
Å dempe mastcellene kan derfor være en god måte å minke smerte fra migrene på [6].
PEA demper mastceller [7;8].
Palmitoyletanolamid (PEA)
Palmitoyletanolamid (PEA) er et stoff som lages i kroppen.
Det er et fett – stoff som virker som et signal molekyl i kroppen [9].
PEA demper smerte ved blant annet å være anti-allodynisk og anti-hyperalgesisk (10).
Allodyni og hyperalgesi
Allodyni er smerte som kommer fra berøring.
Hyperalgesi er økt og unormal smerte – følelse.
Dette betyr i korthet at PEA demper overfølsomhet for smerte [7;8;9].
PEA er rettet mer mot årsak enn symptom
PEA demper både både mikroglial [11] og mastcelle aktivitet [7;8].
Smerte fra mikroglia kan ikke dempes med opiater [12].
Overaktive mastceller kan føre til smerte [6].
PEA fører også at blodårene slapper av [13].
PEA brukt som behandling ved migrene
PEA demper mastcelle aktivitet [7;8].
Denne type celler knyttes til migrene [7;8].
På bakgrunn av dette er det gjort kliniske forsøk med PEA som behandling ved migrene. Og resultatene fra disse forsøk er bare gode [2;3].
Klinisk studie nummer 1
Studie nummer 1 er fra 2014. Resultatene av denne studien fremhever sikkerheten og effektiviteten til behandling med PEA ved migrene.
Symptomer ble betydelig forbedret hos de fleste av de behandlede pasientene [2].
Deltagere
De 50 pasientene som var med i denne studien var 12 menn og 38 kvinner. Alder var fra 18 til 75 år.
De hadde hatt migrene smerte i mellom 2 og 64 år.
Bare en av de 50 pasientene falt fra studien [2].
Behandling
Pasientene fikk 600mg PEA to ganger daglig i tre måneder [2].
Resultater
- For 77,5% av de som deltok ble dager med migrene anfall ble halvert ved bruk av PEA [2].
- Anfallenes intensitet ble redusert for 71,4% [2].
Mange av pasienten hadde sengeliggende dager. For disse ble det betydelig mindre antall dager i sengen ved bruk av PEA [2].
- Bruk av PEA minket bruk av smertestillende midler [2].
- 16,9% stoppet helt å bruke smertestillende midler [2].
- 59,1% minket bruken av slike midler [2].
- For 72,3% minket graden av symptomer var [2].
- Respons til utløsende faktorer ble redusert [2].
De som laget studien trakk frem de de mente var to veldig viktige poeng.
- Det ene var at anfallene ble så sterkt redusert [2].
- Det andre var Delta-T reduksjon [2].
Delta-T er her forskjell i hvor varme armene og bena er.
Denne skal normalt ikke være mer enn 0,4 -0,6 ºC [2].
Funnene tyder på at effekt av PEA ikke er forbigående, men gir varig endring [2].
Studien fant at PEA kan være et svært godt middel mot migrene [2].
Klinisk studie nummer 2
Studie nummer 2 varte fra 2014 til 2015.
Denne studien så på PEA som tillegg til behandling med NSAID.
Også denne studien fant at PEA var et godt middel mot migrene [3].
Deltagere
Studien hadde 20 deltakere. 8 menn mellom 33 og 56 år, og 12 kvinner mellom 19 og 61 år.
En kontrollgruppe på 20, 10 menn og 10 kvinner, fikk bare NSAID [3].
Behandling
Pasientene fikk 1200mg PEA sammen med NSAID [3].
Resultater
Det tok litt over en måned før effekt av PEA ble synlig [3].
Ved siste måling, etter tre måneder, hadde de som fikk PEA store forbedringer [3].
Antall anfall var omtrent halvert, og det samme gjaldt dager med smerte. De ble også halvert [3].
Bruk av NSAID blant de som fikk PEA gikk kraftig ned.
For dem som ikke fikk PEA, men bare NSAID, ble smerte redusert under migrene anfallene.
Men NSAID minket ikke smerte ved tilbakefall. NSAID minket heller ikke antall anfall [3].
Studien fant at ved bruk av PEA, så kunne bruk av NSAID reduseres [3].
PEA var også i stand til å minke antall anfall [3].
Ingen større bivirkninger ble funnet i løpet av studien [3].
Studiene sett samlet
Begge studiene kommer frem til samme resultat. PEA er et effektivt middel mot migrene [2;3].
Prøv PEA mot migrene
Både de studier som er gjort av PEA ved migrene [2;3] og andre studier viser at PEA kan være lurt å prøve for dem som lider fra migrene.
Referanser:
1. NHI. Migrene, oversikt [Internett]. [oppdatert 30. aug 2022; hentet 14. feb 2023]. Tilgjengelig fra: https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/hodepiner/migrene-oversikt/
2. Dalla Volta, Giorgio. (2016). Ultramicronized palmitoylethanolamide reduces frequency and pain intensity in migraine. A pilot study. International Journal of Neurology and Brain Disorders. 3. 1-5. 10.15436/2377-1348.16.019.
3. Chirchiglia, D., Cione, E., Caroleo, M. C., Wang, M., Di Mizio, G., Faedda, N., Giacolini, T., Siviglia, S., Guidetti, V., & Gallelli, L. (2018). Effects of Add-On Ultramicronized N-Palmitol Ethanol Amide in Patients Suffering of Migraine With Aura: A Pilot Study. Frontiers in neurology, 9, 674. https://doi.org/10.3389/fneur.2018.00674
4. Alstadhaug K B, Salvesen R. Migrenesmerte – mekanismer og konsekvenser for behandling. [Internett]. Oslo: Tidsskrift for Norsk Lægeforening; 29. november 2007 [hentet 14. februar 2007]. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2007/11/oversiktsartikkel/migrenesmerte-mekanismer-og-konsekvenser-behandling
5. Dodick, D., & Silberstein, S. (2006). Central sensitization theory of migraine: clinical implications. Headache, 46 Suppl 4, S182–S191. https://doi.org/10.1111/j.1526-4610.2006.00602.x
6. Theoharides, T. C., Donelan, J., Kandere-Grzybowska, K., & Konstantinidou, A. (2005). The role of mast cells in migraine pathophysiology. Brain research. Brain research reviews, 49(1), 65–76. https://doi.org/10.1016/j.brainresrev.2004.11.006
7. De Filippis D, Negro L, Vaia M, Cinelli M P & Luvone T. (2013). New Insights in Mast Cell Modulation by Palmitoylethanolamide. CNS & Neurological Disorders – Drug Targets. Volume 12, Issue 1, 2013, 78 – 83 DOI: 10.2174/1871527311312010013
8. Naturmedisinsnetralen. Regulering av Mastcelle (MC) – aktivitet med Palmitoyletanolamid (PEA) [Internett]. [oppdatert 9. jun 2021; hentet 14. feb 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.naturmedisinsentralen.no/WordPress/2021/06/09/regulering-av-mastcelle-mc-aktivitet-med-palmitoyletanolamid-pea/
9. Rankin, L., & Fowler, C. J. (2020). The Basal Pharmacology of Palmitoylethanolamide. International journal of molecular sciences, 21(21), 7942. https://doi.org/10.3390/ijms21217942
10. Costa B, Comelli F, Bettoni I, Colleoni M, Giagnoni G. (2008). The endogenous fatty acid amide, palmitoylethanolamide, has anti-allodynic and anti-hyperalgesic effects in a murine model of neuropathic pain: involvement of CB1, TRPV1 and PPARγ receptors and neurotrophic factors, PAIN, Volume 139, Issue 3, 2008, 541-550, https://doi.org/10.1016/j.pain.2008.06.003.
11. D’Aloia, A., Molteni, L., Gullo, F., Bresciani, E., Artusa, V., Rizzi, L., Ceriani, M., Meanti, R., Lecchi, M., Coco, S., Costa, B., & Torsello, A. (2021). Palmitoylethanolamide Modulation of Microglia Activation: Characterization of Mechanisms of Action and Implication for Its Neuroprotective Effects. International journal of molecular sciences, 22(6), 3054. https://doi.org/10.3390/ijms22063054
12. Wikipedia. Gliacelle. [Internett]. [oppdatert 13. des 2021; hentet 14. feb 2023]. Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Gliacelle
13. Mattace Raso, G., Pirozzi, C., d’Emmanuele di Villa Bianca, R., Simeoli, R., Santoro, A., Lama, A., Di Guida, F., Russo, R., De Caro, C., Sorrentino, R., Calignano, A., & Meli, R. (2015). Palmitoylethanolamide treatment reduces blood pressure in spontaneously hypertensive rats: involvement of cytochrome p450-derived eicosanoids and renin angiotensin system. PloS one, 10(5), e0123602. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0123602