Palmitoyletanolamid (PEA) og Oleoyletanolamid (OEA) er vist å kunne reparere lekk tarm
Ny forskning viser at Palmitoyletanolamid (PEA) og Oleoyletanolamid (OEA) kan reversere og reparere lekk tarm. Flere studier viser at PEA og OEA kan bli nye midler ved lekkasje og betennelse i tarmen.
Lekk tarm eller hyperpermeabilitet i tarmen
Det finnes mange typer problemer knyttet til mage og tarm. Mange mener at lekk tarm er et av disse. En reelt lekk tarm er ofte regnet som en akutt-situasjon.Uten behandling vil den være svært alvorlig. Det er nok derfor ofte bedre å si økt tarmpermeabilitet, eller hyperpermeabilitet, heller enn å si lekk tarm [1]. Vi velger allikevel her å bruke det vanligste navnet på denne tilstanden – nemlig lekk tarm.
Mange typer plager er knyttet til lekk tarm. Dette er typisk alt fra mindre plager som
- oppblåsthet
- kramper
- tretthet
- matallergier og matintoleranse
- gass
- hodepine [2]
Men lekk tarm er også knyttet til større plager som:
- autoimmune tilstander,
- depresjon med flere
- diabetes,
- inflammatorisk tarmsykdom og Irritabel tarmsyndrom
- multippel sklerose
- Cøliaki [2]
Men også sykdommer som Alzheimer og Parkinsons med flere knyttes også til lekk tarm [3].
Å holde tarmbarrieren vedlike er derfor svært viktig.
PEA og OEA
PEA og OEA er etter hvert godt kjente stoff.
Palmitoyletanolamid (PEA) er mest kjent for sin betennelsesdempende og smertestillende effekt [4]. Men PEA virker også på mage og tarm [5;6].
Oleoyletanolamid (OEA) er mest kjent i forbindelse med vekttap og slanking [7]. Men OEA er også blant annet betennelsesdempende [8]. Og OEA beskytter nervesystemet [9].
PEA og OEA er forsket på i lang tid. PEA har over 60 år med forskning bak seg. PEA og OEA har ingen kjente bivirkninger. Og de kan begge tas sammen med alle typer medisin.
PEA, OEA og tarmen
PEA er brukt i kliniske forsøk i forbindelse med plager som IBD og IBS [15].
I Italia og Spania markedsføres PEA som mat for spesielle medisinske formål, rettet mot å lindre plager i tarm [5].
I USA, markedsføres PEA-preparater for behandling av IBD [5].
OEA er mest kjent for å påvirke mage og tarm på mange vis. OEA styrer inntak av mat. OEA virker positivt på lipider, OEA fører til tap av vekt. Og OEA har smertestillende effekter.
OEA aktiverer og stimulerer også vagusnerven med mere.
Prekliniske studier viste at OEA er effektivt som kosttilskudd [16].
Man har derfor sett på hvordan disse to stoffene virker ved lekk tarm.
Det er gjort studier av PEA og OEA på mennesker, dyr, og i laboratorie [1;10;11;12;13;14;15;17].
PEA, OEA og lekk tarm
Studier i laboratoriet viser at PEA og OEA regulerer tarmens permeabilitet [1;10:11].
PEA senker alltid tarmens permeabilitet [1;10].
OEA både kan senke og øke den. Alt etter hvordan den påføres cellen [1;10].
Dyreforsøk bekrefter disse laboratorie funnene. PEA [11] og OEA [12;13] har god effekt mot inflammasjon i tarmen og påvirker tarm flora positivt [13;14].
En dobbelt blind randomisert placebo kontrollert studie av PEA ved lekk tarm er utført. I denne studien ser man på PEA og CBD ved lekk tarm. Både brukt sammen og hver for seg [17].
Her finner de at PEA virker like godt på egenhånd, som i kombinasjon med CBD.
PEA reverserer og reparer lekk tarm [17].
Dosene som er brukt i forskning om lekk tarm er typisk:
600 mg PEA daglig [17]
eller
250 mg OEA daglig [8].
PEA og OEA ved lekk tarm
Å prøve PEA og/eller OEA ved lekk tarm (hyperpermeabilitet i tarmen) kan derfor være verdt å prøve.
Årsak til problemer med mage og tarm kan være så mye.
Siden PEA og OEA oppnår effekt på litt forskjellige måter kan det nok være lurt å prøve dem hver for seg.
For så å se hva som virker best i det enkelte tilfellet.
Både PEA og OEA kan kjøpes som kosttilskudd. De er begge som oftest mye billigere i bruk enn de fleste andre alternativer.
Man kan derfor lett sette i gang med egen pleie. Du vil ganske fort finne ut om PEA eller OEA har god effekt for deg.
PEA og OEA er uten bivirkninger, og kan brukes av alle – og sammen med all type medisin.
1. Karwad, M. A., Macpherson, T., Wang, B., Theophilidou, E., Sarmad, S., Barrett, D. A., Larvin, M., Wright, K. L., Lund, J. N., & O’Sullivan, S. E. (2017). Oleoylethanolamine and palmitoylethanolamine modulate intestinal permeability in vitro via TRPV1 and PPARα. FASEB journal : official publication of the Federation of American Societies for Experimental Biology, 31(2), 469–481. https://doi.org/10.1096/fj.201500132
2. Camilleri M. (2019). Leaky gut: mechanisms, measurement and clinical implications in humans. Gut, 68(8), 1516–1526. https://doi.org/10.1136/gutjnl-2019-318427
3. Kowalski K, Mulak A. Brain-Gut-Microbiota Axis in Alzheimers Disease. J Neurogastroenterol Motil 2019;25:48-60. https://doi.org/10.5056/jnm18087
4. Gabrielsson, L., Mattsson, S., & Fowler, C. J. (2016). Palmitoylethanolamide for the treatment of pain: pharmacokinetics, safety and efficacy. British journal of clinical pharmacology, 82(4), 932–942. https://doi.org/10.1111/bcp.13020
5. Borrelli, F., Romano, B., Petrosino, S., Pagano, E., Capasso, R., Coppola, D., Battista, G., Orlando, P., Di Marzo, V., & Izzo, A. A. (2015). Palmitoylethanolamide, a naturally occurring lipid, is an orally effective intestinal anti-inflammatory agent. British journal of pharmacology, 172(1), 142–158. https://doi.org/10.1111/bph.12907
6. Capasso, R., Orlando, P., Pagano, E., Aveta, T., Buono, L., Borrelli, F., Di Marzo, V. and Izzo, A.A. (2014), PEA and functional GI disorders of motility. Br J Pharmacol, 171: 4026-4037. https://doi.org/10.1111/bph.12759
7. Laleh, P., Yaser, K., & Alireza, O. (2019). Oleoylethanolamide: A novel pharmaceutical agent in the management of obesity-an updated review. Journal of cellular physiology, 234(6), 7893–7902. https://doi.org/10.1002/jcp.27913
8. Payahoo, L., Khajebishak, Y., Asghari Jafarabadi, M., & Ostadrahimi, A. (2018). Oleoylethanolamide Supplementation Reduces Inflammation and Oxidative Stress in Obese People: A Clinical Trial. Advanced pharmaceutical bulletin, 8(3), 479–487. https://doi.org/10.15171/apb.2018.056
9. Ramiro Gonzalez-Aparicio, Eduardo Blanco, Antonia Serrano, Francisco Javier Pavon, Loren H. Parsons, Rafael Maldonado, Patricia Robledo, Emilio Fernandez-Espejo, Fernando Rodriguez de Fonseca, The systemic administration of oleoylethanolamide exerts neuroprotection of the nigrostriatal system in experimental Parkinsonism, International Journal of Neuropsychopharmacology, Volume 17, Issue 3, March 2014, Pages 455–468, https://doi.org/10.1017/S1461145713001259
10. Karwad, Mustafa & Lund, Jonathan & Larvin, Michael & O’Sullivan, Saoirse. (2013). The effects of oleoylethanolamide (OEA) on intestinal permeability using CACO-2 cell culture model. International journal of surgery (London, England). 11. 599. 10.1016/j.ijsu.2013.06.068. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1743919113002306?via%3Dihub
11. Couch, D. G., Maudslay, H., Doleman, B., Lund, J. N., & O’Sullivan, S. E. (2018). The Use of Cannabinoids in Colitis: A Systematic Review and Meta-Analysis. Inflammatory bowel diseases, 24(4), 680–697. https://doi.org/10.1093/ibd/izy014
12. Di Paola, M., Bonechi, E., Provensi, G., Costa, A., Clarke, G., Ballerini, C., De Filippo, C., & Passani, M. B. (2018). Oleoylethanolamide treatment affects gut microbiota composition and the expression of intestinal cytokines in Peyer’s patches of mice. Scientific reports, 8(1), 14881. https://doi.org/10.1038/s41598-018-32925-x
13. Rodríguez-González, A., Vitali, F., Moya, M., De Filippo, C., Passani, M. B., & Orio, L. (2021). Effects of Alcohol Binge Drinking and Oleoylethanolamide Pretreatment in the Gut Microbiota. Frontiers in cellular and infection microbiology, 11, 731910. https://doi.org/10.3389/fcimb.2021.731910
14. Clayton, P., Hill, M., Bogoda, N., Subah, S., & Venkatesh, R. (2021). Palmitoylethanolamide: A Natural Compound for Health Management. International journal of molecular sciences, 22(10), 5305. https://doi.org/10.3390/ijms22105305
15. Cremon, C., Stanghellini, V., Barbaro, M. R., Cogliandro, R. F., Bellacosa, L., Santos, J., Vicario, M., Pigrau, M., Alonso Cotoner, C., Lobo, B., Azpiroz, F., Bruley des Varannes, S., Neunlist, M., DeFilippis, D., Iuvone, T., Petrosino, S., Di Marzo, V., & Barbara, G. (2017). Randomised clinical trial: the analgesic properties of dietary supplementation with palmitoylethanolamide and polydatin in irritable bowel syndrome. Alimentary pharmacology & therapeutics, 45(7), 909–922. https://doi.org/10.1111/apt.13958
16. Thabuis, C., Tissot-Favre, D., Bezelgues, J. B., Martin, J. C., Cruz-Hernandez, C., Dionisi, F., & Destaillats, F. (2008). Biological functions and metabolism of oleoylethanolamide. Lipids, 43(10), 887–894. https://doi.org/10.1007/s11745-008-3217-y
17. Couch, D. G., Cook, H., Ortori, C., Barrett, D., Lund, J. N., & O’Sullivan, S. E. (2019). Palmitoylethanolamide and Cannabidiol Prevent Inflammation-induced Hyperpermeability of the Human Gut In Vitro and In Vivo-A Randomized, Placebo-controlled, Double-blind Controlled Trial. Inflammatory bowel diseases, 25(6), 1006–1018. https://doi.org/10.1093/ibd/izz017
