{"id":1148,"date":"2021-04-13T15:57:53","date_gmt":"2021-04-13T13:57:53","guid":{"rendered":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/?p=1148"},"modified":"2021-05-09T13:44:17","modified_gmt":"2021-05-09T11:44:17","slug":"tarm-hjerneaksen-gut-brain-axis","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/2021\/04\/13\/tarm-hjerneaksen-gut-brain-axis\/","title":{"rendered":"Tarm-hjerne aksen \/ Gut\u2013brain axis"},"content":{"rendered":"\n

Det er ofte vanlig \u00e5 ha problemer med magen som en reaksjon p\u00e5 vonde f\u00f8lelser. Derfor har man n\u00e5 vist lenge at hjernen styrer hvordan magen fungerer. Men dette g\u00e5r ikke bare en vei. I nyere tid har den medisinske forskningen blitt mer opptatt av \u00e5 se p\u00e5 kroppen som en helhet. Det som kalles tarm – hjerne aksen er funnet i denne sammenheng. De siste \u00e5rene er det kommet mye ny forskning som tyder p\u00e5 at blant annet bakterieflora i tarmen kan p\u00e5virke hjernen. \u00c5 bedre forst\u00e5 m\u00e5ten tarm og hjerne virker p\u00e5 hverandre vil synes derfor \u00e5pne for nye m\u00e5ter \u00e5 behandle sykdom p\u00e5.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hjernen styrer magen<\/strong>
Bevis for at magens funksjon styres av hjernen kommer fra funn av endring i tarmfunksjonen etter skader i hjerne (CNS). Flere typer skader og inngrep i hjernen kan f\u00f8re til flere typer mageproblemer. \"Anatomi<\/p>\n\n\n\n

Magen styrer hjernen<\/strong>
Den andre veien kan tarmen styre hjernen. Endret tarmflora kan virke p\u00e5 mye sykdom. Sykdom i tarm knyttes til tarm – flora<\/a>. Da tenker en gjerne p\u00e5 Irritabel tarm syndrom (IBS) og inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Ellers kan nevnes fedme, allergi, og autoimmun sykdom. Men ogs\u00e5 psykiatriske lidelser er ogs\u00e5 koblet til endret tarmflora.
Flere av de stoff som frigj\u00f8res i tarmen finnes ogs\u00e5 i hjernen.<\/p>\n\n\n\n

Tarmen gj\u00f8r alts\u00e5 mer enn bare \u00e5 ford\u00f8ye, og ta opp n\u00e6ring. I tarmen finnes det blant annet celler som lager signalstoff. Disse stoffene styrer mye, og de snakker med hjernen. Selv om man ikke vet helt hvordan, s\u00e5 vet man at aktiviteten til disse cellene blir styrt av tarm – flora.<\/p>\n\n\n\n

Tarmen kommuniserer med hjernen gjennom b\u00e5de nervesignaler, hormoner og nevrotransmittere<\/a>. Vi merker mye av dette i det daglige. Hvis vi er forelsket, kjenner vi ikke at vi er sultne. Hvis vi er lei oss, f\u00e5r vi lyst p\u00e5 mat. Studier finner at det er forbindelse mellom tarmbakteriene og depresjon.<\/p>\n\n\n\n

Nervus vagus – Vagusnerven.<\/strong>
Vagusnerven<\/a> er en av de viktige hjernenervene. Den tar i mot signaler fra magen. Og den sender signaler til mange organer. Nerven er den st\u00f8rste av nervene i kroppen. P\u00e5 grunn av dette virker den p\u00e5 hele kroppen. Det er derfor den er s\u00e5 viktig. <\/p>\n\n\n\n

Vagusnerven er en viktig del av hjerne-tarmaksen.
Den har en viktig rolle i det \u00e5 regulere betennelse.
Den holder tarmen i balanse.
Og den styrer inntak av mat, metthet, og energi balanse. At ern\u00e6ring styres av denne nerven er velkjent.
Hvordan denne nerven har det kan p\u00e5virke inntak av mat og \u00f8kt vekt.<\/p>\n\n\n\n

Denne nerven er med i utvikling av fedme. Den er med i utvikling av sykdom som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av stress. Den er med ved inflammatorisk sykdom.
Og denne nerven har en viktig rolle i utvikling av psykiatriske lidelser.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 p\u00e5virke denne nerven har derfor god effekt. Mye p\u00e5 grunn av at en oppn\u00e5r avslapping. Men det demper ogs\u00e5 betennelse.<\/p>\n\n\n\n

Vagusnerven er derfor den viktigste nerven i tarm – hjerneaksen. Det er denne nerven som sender signal til hjernen fra magen. Hvilke signal den f\u00e5r virker p\u00e5 hele kroppen. <\/p>\n\n\n\n

Vagus stoff var den f\u00f8rste nevrostransmitter som ble funnet. Dette stoffet fikk navnet p\u00e5 grunn av at det ble dannet ved stimulering av nervus vagus. I dag er dette stoffet kjent som acetylkolin (ACh)<\/a>.
Dette viser hvor sentral denne nerven er. ACh er senere vist \u00e5 v\u00e6re et sv\u00e6rt viktig signal stoff.<\/p>\n\n\n\n

Nevrotransmittere<\/strong>
Tarm og hjerne er derfor ogs\u00e5 koblet sammen via det som kalles nevrotransmittere.\"connect\"
Denne type stoff lages i hjernen, og styrer blant annet f\u00f8lelser. Men mange av disse lages ogs\u00e5 i tarmen.
Derfor er ogs\u00e5 denne type stoff en del av tarm – hjerneaksen.
Hvordan tarmen har det virker p\u00e5 hjernen – og motsatt, hvordan hjernen har det virker p\u00e5 tarmen.<\/p>\n\n\n\n

Et eksempel p\u00e5 hvordan nevrotransmittere virker p\u00e5 sykdom er 5-HTP<\/a>.
Hvor mye 5-HTP som lages i tarmen har betydning for flere typer sykdom.
Ved IBS synes det \u00e5 bli laget for mye av dette stoffet. Ved depresjon virker det som om det lages for lite.<\/p>\n\n\n\n

Andre stoff av denne type som lages i tarmen er serotonin<\/a>, dopamin<\/a>, GABA<\/a> med flere. For mye eller for lite produksjon av disse stoff er ogs\u00e5 knyttet til sykdom. <\/p>\n\n\n\n

Nevrotransmittere lages av celler i tarm, men som nevnt lages de ogs\u00e5 av bakterier som lever der. <\/p>\n\n\n\n

Tarmflora<\/strong>
Mage – tarmkanalen er et komplekst system. Det styres av mange forskjellige ting.
Blant disse er stoff som lages og brukes lokalt i tarmen. Sentral – nerve systemet (CNS) og det enteriske nerve system<\/a> er viktige nerve system som er med \u00e5 styre tarm. Hormoner laget i andre organer er ogs\u00e5 med p\u00e5 dette.
Alle disse virker sammen for \u00e5 gi den endelige effekt p\u00e5 tarm systemet.
Dette forhold g\u00e5r som nevnt begge veier.
At tarm og enterisk nerve system virker p\u00e5 CNS ser vi ved sykdom som Parkinsons.<\/p>\n\n\n\n

Forstyrrelser i tarm – flora er derfor knyttet til flere typer sykdom. De forskjellige bakteriene lager forskjellige typer nevrotransmittere. De fleste transmitterne blir laget av mange forskjellige bakterier. Men n\u00e5r det gjelder ACh er det bare en bakterie som lager dette.<\/p>\n\n\n\n

Mengde av nevrotransmittere p\u00e5virkes av flere typer sykdom og andre forhold. Hvor mye som finnes av disse kan v\u00e6re opphav til symptomer, og kan endre tarmens flora. Motsatt virker tarm – flora p\u00e5 hvor mye det finnes av de forskjellige typer transmittere.
Mengde av disse kan v\u00e6re mark\u00f8r for sykdom i b\u00e5de CNS og i tarm.\"nerver\"
B\u00e5de CNS og tarm – flora virker \u00e5 spiller en viktig rolle i sykdom, som ved IBS.
\u00c5 endre tarmens flora er derfor en mulig m\u00e5te \u00e5 behandle flere typer sykdom p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Referanser: <\/p>\n\n\n\n

How Are the Gut and Brain Connected?<\/a><\/p>\n\n\n\n

Vagus Nerve as Modulator of the Brain\u2013Gut Axis in Psychiatric and Inflammatory Disorders<\/a><\/p>\n\n\n\n

Acetylcholine–from Vagusstoff to cerebral neurotransmitter<\/a><\/p>\n\n\n\n

Neurotransmitters: The critical modulators regulating gut-brain axis<\/a><\/p>\n\n\n\n

Influence of Tryptophan and Serotonin on Mood and Cognition with a Possible Role of the Gut-Brain Axis<\/a><\/p>\n\n\n\n

Anxiety, Depression, and the Microbiome: A Role for Gut Peptides<\/a><\/p>\n\n\n\n

The gut-brain axis: interactions between enteric microbiota, central and enteric nervous systems<\/a><\/p>\n\n\n\n

Food for thought: The role of nutrition in the microbiota-gut\u2013brain axis<\/a><\/p>\n\n\n\n

Hjernen og tarmen h\u00f8rer sammen<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er ofte vanlig \u00e5 ha problemer med magen som en reaksjon p\u00e5 vonde f\u00f8lelser. Derfor har man n\u00e5 vist lenge at hjernen styrer hvordan magen fungerer. Men dette g\u00e5r ikke bare en vei. I nyere tid har den medisinske forskningen blitt mer opptatt av \u00e5 se p\u00e5 kroppen som en helhet. Det som kalles tarm – hjerne aksen er funnet i denne sammenheng. De siste \u00e5rene er det kommet mye ny forskning som tyder p\u00e5 at blant annet bakterieflora i tarmen kan p\u00e5virke hjernen. \u00c5 bedre forst\u00e5 m\u00e5ten tarm og hjerne virker p\u00e5 hverandre vil synes derfor \u00e5pne for nye m\u00e5ter \u00e5 behandle sykdom p\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1669,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"neve_meta_sidebar":"","neve_meta_container":"","neve_meta_enable_content_width":"","neve_meta_content_width":0,"neve_meta_title_alignment":"","neve_meta_author_avatar":"","neve_post_elements_order":"","neve_meta_disable_header":"","neve_meta_disable_footer":"","neve_meta_disable_title":"","advanced_seo_description":"Det er ofte vanlig \u00e5 ha problemer med magen som en reaksjon p\u00e5 vonde f\u00f8lelser. Derfor har man n\u00e5 vist lenge at hjernen styrer hvordan magen fungerer. Men dette g\u00e5r ikke bare en vei. I nyere tid har den medisinske forskningen blitt mer opptatt av \u00e5 se p\u00e5 kroppen som en helhet. Det som kalles tarm - hjerne aksen er funnet i denne sammenheng.","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[36,78],"tags":[262,134,264,51,240,245,258,115,261,263,246,260,257,256,259],"class_list":["post-1148","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hjerne","category-kosthold","tag-cns","tag-dopamin","tag-gaba","tag-hjerne","tag-ibs","tag-mage","tag-nervus-vagus","tag-nevrotransmittor","tag-sentralnervesystem","tag-serotonin","tag-tarm","tag-tarm-flora","tag-tarm-hjerne-akse","tag-tarm-hjerneaksen-2","tag-tarmflora"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/nerves-3991596_1280-e1618322059910.jpg?fit=500%2C238&ssl=1","jetpack-related-posts":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pc4p9f-iw","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1148","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1148"}],"version-history":[{"count":25,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1148\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1796,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1148\/revisions\/1796"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1669"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1148"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1148"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1148"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}