{"id":1594,"date":"2021-04-04T16:08:08","date_gmt":"2021-04-04T14:08:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/?p=1594"},"modified":"2024-12-25T16:18:20","modified_gmt":"2024-12-25T15:18:20","slug":"cannabinoidene-styrer-vekten-din","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/2021\/04\/04\/cannabinoidene-styrer-vekten-din\/","title":{"rendered":"Cannabinoidene styrer vekten din"},"content":{"rendered":"\r\n

\u00c5 holde riktig kroppsvekt er viktig for \u00e5 ha en god helse og leve et langt liv. Mye tyder allikevel p\u00e5 at vi opplever en global \u00f8kning i fedme. Endocannabinoider (eCB) og det endocannabinoide system (ECS), er er med p\u00e5 \u00e5 holde den riktige vekten. ECS virker p\u00e5 mange forskjellige mekanismer som styrer energi balanse i kroppen. OEA synes \u00e5 v\u00e6re det viktigste stoff i ECS som er funnet n\u00e5r det gjelder \u00e5 holde vekt. <\/strong><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

\u00c5 spise er noe av det vanligste og viktigste mennesker gj\u00f8r. For mange er allikevel ikke dette enkelt. Mange opplever overvekt, og dette er igjen knyttet til sykdom.\"Spis
\u00c5 finne gode m\u00e5ter \u00e5 holde vekten nede p\u00e5 er derfor viktig.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Det endocannabinoide system (ECS) <\/a>er et viktig system i kroppen. Det er noe av de eldste som finnes i oss, og det er med p\u00e5 det meste som skjer i en kropp. ECS er derfor ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 styre inntak av mat, og bruk av energi.
ECS har lite \u00e5 gj\u00f8re med cannabis, men det ble funnet n\u00e5r man studerte stoff fra denne planten. Stoff fra cannabis virker sterkt p\u00e5 ECS.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

\u00c5 rette seg mot kroppens ECS virker derfor \u00e5 v\u00e6re en god m\u00e5te \u00e5 styre vekt p\u00e5. ECS er enda ikke ferdig utforsket, men Oleoyletanolamid (OEA)<\/a> er et stoff her i fra som virker lovende for \u00e5 holde vekten nede<\/a>.
Andre stoff som virker p\u00e5 ECS, som for eksempel THC, \u00f8ker vekten.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Spising<\/strong>
En gang i tiden var det viktig \u00e5 f\u00e5 i seg mye energi rik mat. Det var ogs\u00e5 viktig \u00e5 kunne lagre den i kroppen.
Dette gav bedre sjanse for \u00e5 overleve i en hard verden med lite mat. I v\u00e5r tid er dette ikke s\u00e5 viktig lenger- vi har god tilgang til energi rik mat.
Derved har det som tidligere var bra, \u00e5 spise mye n\u00e5r du kunne, blitt til noe som ikke er like bra.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Det virker som om vekten er ganske stabil gjennom hele livet hos de fleste dyr og mennesker.
En stabil riktig vekt har mange fordeler, og er bra for helsen.
Men en stabil overvekt eller undervekt er til tross ikke bra for kroppen. ECS s\u00f8ker \u00e5 holde den rette vekt.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

\r\n
\r\n

Hovedfunn<\/strong>
\u2022 \u00c5 blokkere CB1 f\u00f8rer til tap av vekt uansett tilstand.
\u2022 Effekt av \u00e5 blokkere CB2 virker der i mot \u00e5 v\u00e6re avhengig av kroppens tilstand.
\u2022 OEA f\u00f8rer til tap av vekt p\u00e5 mange m\u00e5ter.<\/strong><\/p>\r\n<\/blockquote>\r\n<\/figure>\r\n\r\n\r\n\r\n

Det er lett \u00e5 tenke seg at vekt er et resultat av hvor mye energi en tar inn, og hvor mye en bruker. Og dette er jo ganske riktig.
Kontroll av kroppens bruk av energi styrer vekten. Men denne kontroll av energi bruk er sv\u00e6rt innviklet og omfattende. Og den er kanskje ikke helt tilpasset v\u00e5r tid.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Sult<\/strong>
Atferd som har med \u00e5 spise \u00e5 gj\u00f8re begynner ofte med en sterk f\u00f8lelse som kan overstyre alle andre. Dette er sult. En ubehagelig f\u00f8lelse av behov for energi. Lavt blodsukker, stoff som ghrelin<\/a> (mer av), og leptin<\/a> (mindre av), gj\u00f8r kroppen klar til noe viktig. Det \u00e5 s\u00f8ke mat, skaffe mat, innta mat, og ford\u00f8ye mat.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

To typer spising
<\/strong>Det er vanlig \u00e5 skille mellom to typer spising.
Den ene typen er \u00e5 spise homeostatisk<\/a>. Da spiser man for \u00e5 balansere mellom inntak og forbruk av energi.
Den andre typen \u00e5 spise p\u00e5 kalles hedonistisk<\/a>. Da spiser man for \u00e5 bel\u00f8nne seg selv, eller for \u00e5 f\u00f8le seg vel. For \u00e5 nyte.
\u00c5 spise for homeostase stopper n\u00e5r man er fylt med energi og n\u00e6ring.\"spiser
Hedonistisk spising kan komme til \u00e5 fortsette.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Overspising og fedme
<\/strong>Der hvor mat med h\u00f8y n\u00e6ringstetthet er lett \u00e5 f\u00e5 fatt i kan de hedoniske sidene ved det \u00e5 spise f\u00f8re til \u00e5 spise for mye. Og dette kan f\u00f8re til fedme.
Blant dyr er det lite fedme i naturlig tilstand.
For mennesker, og dyr som bor sammen med dem, er det i dag ofte motsatt. Kretser i hjernen f\u00f8rer til fedme.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Sentralnervesystemet (CNS)
<\/strong>Kontroll av \u00e5 spise foreg\u00e5r i sentralnervesystemet (CNS)<\/a>. Her kommer signaler inn. Der blir de behandlet, og der blir de til atferd.
Signalene sier oss hva vi skal gj\u00f8re.
\u00c5 forst\u00e5 disse signalene, og hva de gj\u00f8r, er derfor viktig.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Forskjellige signaler
En mengde forskjellige signal til hjerne er med p\u00e5 \u00e5 styre spising.
Noen signal passer p\u00e5 at behov for energi er i balanse med hvor mye energi som er lagret.
Andre signal forteller om sanseinntrykk. Om motivasjon, og om f\u00f8lelser som f\u00e5r oss til \u00e5 spise.
Hele tiden blir dette vurdert opp mot andre behov vi har.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Forskjellige omr\u00e5der
Det er mange omr\u00e5der i hjerne som er med p\u00e5 \u00e5 styre det \u00e5 spise. Omr\u00e5de for bel\u00f8nning er som nevnt et av disse.
\u00c5 spise styres ogs\u00e5 av sentre i hjernen som vet hva vi liker, og hva vi ikke liker. Og \u00e5 spise blir styrt av kretser i hjernen som pr\u00f8ver \u00e5 sp\u00e5 om framtidig behov og om det er mulig \u00e5 skaffe mat.
Mens dette skjer blir hele tiden hormon- og nerve – signal som kommer inn fra kroppen vurdert.
Disse signal sier noe om kroppens tilstand.
Man ser n\u00e5 at hedonistiske og homeostatiske kretser i hjerne virker p\u00e5 hverandre. Disse to typene kretser er vevd sammen.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Noen av de viktigste signal til disse kretsene kommer fra endocannabinoidene (eCB).<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Det endocannabinoide system (ECS) og endocannabinoidene (eCB)<\/strong>
Selv om cannabis har blitt brukt av mennesker i mange tusen \u00e5r vet man lite om eCB og ECS.
Det f\u00f8rste av disse signal stoff ble f\u00f8rst funnet p\u00e5 80 tallet. Etterhvert ble det funnet flere endocannabinoider (eCB). Og det endocannabinoide system (ECS) ble oppdaget.
N\u00e5 vet vi at dette systemet er noe av det eldste som finnes i kroppen v\u00e5r. Og det har egentlig ikke s\u00e5 mye med cannabis \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

\r\n

ECS og eCB har egentlig lite med cannabis \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\r\n<\/blockquote>\r\n\r\n\r\n\r\n

ECS er et sv\u00e6rt omfattende system.<\/strong>
Siden ECS er s\u00e5 gammelt, kanskje 600 millioner \u00e5r, s\u00e5 er det med p\u00e5 \u00e5 styre det meste som skjer i kroppen. Smerte og inflammasjon er noe av det mest kjente ECS og eCB virker p\u00e5.
Andre ting som kan nevnes er at ECS beskytter hjerte og kar, og det beskytter nerver.
Det styrer ogs\u00e5 spising.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

\r\n

Cannabinoider representerer en medisinsk skattekiste som venter p\u00e5 \u00e5 bli oppdaget.<\/p>\r\nR. Mechoulam <\/cite><\/blockquote>\r\n\r\n\r\n\r\n

ECS og regulering av vekt<\/strong>
Det f\u00f8rste funn om ECS og vekt viste at n\u00e5r en cannabinoid reseptor (CB1) ble blokkert, s\u00e5 minket kroppsvekten
Men \u00e5 blokkere CB1 f\u00f8rte ogs\u00e5 til sterke psykiske bivirkninger. Bruk av denne type medisin ble derfor stoppet.
Men dette viste, tross alt, at ECS virket p\u00e5 vekten.\"p\u00e5<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

N\u00e5 har man funnet ut litt mer om hvordan ECS styrer spising og bruk av energi. ECS og eCB er viktige signal stoff som er med p\u00e5 \u00e5 styre bruk av energi.
Denne nye kunnskap om dette kan f\u00f8re til nye og bedre midler mot overvekt og fedme.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

eCB er med oss fra tidlig i livet<\/strong>
I morsmelk finnes eCB. Og der finnes ogs\u00e5 andre medlemmer i ECS familien.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

CB1 virker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 starte det \u00e5 spise hos dyr. Husk at \u00e5 blokkere CB1 f\u00f8rer til tap av vekt.
Hvis CB1 blir blokkert hos mus i l\u00f8pet av de f\u00f8rste timene etter f\u00f8dsel vil ikke ungene begynne \u00e5 drikke.
Musene starter heldigvis \u00e5 drikke to til tre dager senere. Dette tyder p\u00e5 at andre mekanismer kobles inn etter en stund.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

AEA er et endocannbinoid som binder seg til CB1<\/strong>
I et fors\u00f8k ble musunger gitt AEA mens de diet. Disse fikk da h\u00f8yere vekt, mer fett, insulinresistens. De hadde ogs\u00e5 mer av CB1 i fettvev som voksne.
THC er et cannabinoid som binder seg til CB1.
Hos barn har det \u00e5 f\u00e5 THC ved amming blitt knyttet til bed\u00f8velse og nedsatt motorisk utvikling.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

ECS og eCB er sv\u00e6rt viktig for kontroll av vekten
<\/strong>Hvor viktig ECS er i kontrollen av vekt er kan man ogs\u00e5 se hos mus som mangler CB1. Slike mus spiser mindre og har mye lavere vekt enn mus som ikke mangler CB1.
Mus uten CB1 blir ikke fete av fet mat.
Mus uten CB1 lever allikevel mye kortere enn mus med CB1 – uten at noen vet hvorfor.
\u00c5 fjerne eller blokkere CB1 er ikke bra.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

AEA virker p\u00e5 CB1, og kan \u00f8ke sult.
Et annet eCB, som heter OEA, fungerer der i mot som et viktig signal om \u00e5 v\u00e6re mett.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Oleoyletanolamid (OEA<\/strong>
OEA er en av m\u00e5tene ECS er med \u00e5 styre inntak av mat p\u00e5. OEA ligner p\u00e5 AEA, men OEA binder seg ikke til CB1.
OEA er heller ikke et egentlig cannabinoid, men det h\u00f8rer til i ECS.
OEA virker blant annet i hypothalamus<\/a>, og OEA minker apetitt p\u00e5 flere m\u00e5ter her.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

OEA lages i kroppen n\u00e5r man spiser. Ved mangel p\u00e5 mat lages det ikke noe s\u00e6rlig OEA.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

OEA minker betennelse ved fedme
<\/strong>Fedme f\u00f8lges ofte av betennelse i fett – vevet. Dette virker \u00e5 kunne gj\u00f8re at start p\u00e5 metabolsk syndrom kommer tidligere.
Derfor vil mange finne nye m\u00e5ter \u00e5 minke denne type betennelse p\u00e5.
OEA er vist i kliniske fors\u00f8k \u00e5 gj\u00f8re nettopp dette – \u00e5 minke betennelse knyttet til fedme.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

OEA og GLP-1<\/strong>
OEA f\u00e5r ogs\u00e5 kroppen til \u00e5 slippe l\u00f8s hormonet GLP-1<\/a>. GLP-1 virker ogs\u00e5 \u00e5 binde seg til GLP-1R (GLP-1 reseptor). Dette synes \u00e5 gi OEA en dobbel effekt p\u00e5 GLP-1 systemet.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Noen f\u00e5 ord om GLP-1<\/strong>
Dette er et stoff som er av stor interesse for blant annet legemiddel industrien. GLP-1 lignende stoff brukes i medisiner mot b\u00e5de diabetes og fedme.
GLP-1 virker p\u00e5 flere m\u00e5ter n\u00e5r det gjelder det \u00e5 spise.
GLP-1 frigj\u00f8res i tarmen som svar p\u00e5 \u00e5 spise.
GLP-1 er kjent for \u00e5 p\u00e5virke hvordan tarmen beveger seg, hemme syre i magen, og hemme glukagon. Glukagon f\u00e5r blod – sukker til \u00e5 stige.
GLP-1 f\u00f8rer til at en f\u00f8ler seg mett, noe som f\u00f8rer til redusert vekt.
I bukspyttkjertelen er GLP-1 kjent for \u00e5 \u00f8ke niv\u00e5 av insulin.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Medisiner som virker p\u00e5 GLP-1 system har ofte bivirkninger. OEA er en del av ECS og har ingen.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Hypothalamus<\/strong>
Hypothalamus er et senter i hjernen. Dette senter er viktig for \u00e5 styre ting som er avgj\u00f8rende for overlevelse. Blant disse er d\u00f8gnrytme, kroppstemperatur – og spising.\"Hjernescan\"
ECS og eCB er med p\u00e5 \u00e5 styre dette senteret.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

ECS, OEA, dopamin og bel\u00f8nning
<\/strong>\u00c5 spise mat som inneholder mye fett (h\u00f8yt fett diett\/HFD) f\u00f8rer til mangel p\u00e5 dopamin. Dette henger sammen med niv\u00e5 av OEA i tarmen.
\u00c5 gi OEA ved en h\u00f8y fett diett (HFD) f\u00f8rer til at niv\u00e5 av dopamin \u00f8ker. Det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at en f\u00e5r lyst p\u00e5 mat med mindre fett.
Dette viser at ECS, ved OEA, virker p\u00e5 viktige bel\u00f8nningssystemer n\u00e5r det gjelder det \u00e5 spise.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Tarm flora
<\/strong>I tillegg til dette ser det ut til at eCB ogs\u00e5 virker p\u00e5 tarm – flora. De f\u00f8rste funn som viste at det er kommunikasjon mellom ECS og tarm – flora ble rapportert i 2007.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Diett har effekt p\u00e5 ECS i tarmen. Dette tyder p\u00e5 en sammenheng mellom vestlig diett og signal fra eCB ved overspising (hyperfagi).<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

ECS styrer bruk av energi<\/strong>
Etter at mat er tatt opp i kroppen blir n\u00e6ring brukt av blant annet muskel – celler. Her er ogs\u00e5 ECS med p\u00e5 hva som skjer.
Aktivering av ECS minker insulinstimulert glukoseopptak og oksidativ metabolisme i menneskelig skjelettmuskulatur.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

WAT, BAT, og beige fett vev<\/strong>
ECS er tilstede i b\u00e5de hvitt (WAT), brunt (BAT), og beige fett – vev.
I BAT er det med p\u00e5 styre fett – cellers termogene funksjon. All mat har termogen effekt. Det vil si at mat skaper varme i kroppen.
ECS er med p\u00e5 \u00e5 styre vekt ved \u00e5 direkte virke p\u00e5 bruk av energi.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

CB1 hemmer termogenese i BAT og beige fett – vev. Termogenese er \u00e5 skape varme i kroppen.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

CB2<\/strong>
Betennelse som er knyttet til fedme kan finnes i lever, bukspyttkjertel, og hvitt fettvev (WAT). Dette er er ofte fulgt av insulinresistens og leversteatose. Denne type betennelse \u00f8kte ved \u00e5 aktivere CB2. Hos mus uten CB2 gikk dette ned.
Dette tyder p\u00e5 at \u00e5 hemme CB2 vil v\u00e6re en mulig m\u00e5te \u00e5 minke skade fra fedme.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Men aktivering av CB2 synes \u00e5 ogs\u00e5 kunne ha sine fordeler for b\u00e5de tynne og tykke.
CB2 aktivering gjorde at man t\u00e5lte glukose bedre. CB2 er med p\u00e5 \u00e5 styre bruk av glukose i kroppen.
CB2 aktivering virker \u00e5 bidra til \u00f8kt betennelse.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

CB1<\/strong>
B\u00e5de s\u00e5kalt rekreasjonsbruk av marihuana, og kontrollert bruk av THC, \u00f8kte lysten p\u00e5 mat. Det \u00f8kte ogs\u00e5 og inntak av mat. Dette gjaldt for folk som allerede var mette.
Det ble ogs\u00e5 funnet at denne effekt av THC var sterkere ved sm\u00e5 doser enn ved st\u00f8rre doser.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

CB1 aktivering bidrar til \u00f8kt vekt og start p\u00e5 metabolsk syndrom.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Hormonene tyroksin (T4) og triiodotyronin (T3) er helt n\u00f8dvendige for \u00e5 modne CNS og styre vekst i kroppen. Men disse to er ogs\u00e5 med p\u00e5 kontroll av termognese og bruk av energi. CB1 er ogs\u00e5 med her. I denne forbindelse tror man at ECS er med p\u00e5 vekstkontroll.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

\"vannmelonCB1 \u00f8ker appetitt, \u00f8ker inntak av mat, og minker bruk av energi. Dette kan v\u00e6re nyttig for de som lider av kronisk tap av appetitt. Det kan ogs\u00e5 hjelpe dem som har g\u00e5tt mye ned i vekt.
Denne effekt fra CB1 henger sammen med den metabolske tilstand. Effekten er nemlig sterkere hos de som er mette enn hos de som er sultne.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Men \u00e5 bruke marihuana mye og ofte, som ved rekreasjonsbruk, f\u00f8rer ikke alltid til fedme. Heller ikke til metabolsk syndrom.
En mulig grunn til dette er at kroppen venner seg til stoffet.
Det er ogs\u00e5 mulig at mye bruk av THC kan f\u00f8re til endret tarm – flora, og at dette kan forklare at vekten ikke \u00f8ker ved denne type bruk.<\/p>\r\n

 <\/p>\r\n

 <\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Referanser<\/p>\r\n\r\n\r\n

\r\n\r\n\r\n

Endocannabinoids in Body Weight Control<\/a><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Regulation of food intake by oleoylethanolamide CMLS<\/a><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

The Fat-Induced Satiety Factor Oleoylethanolamide Suppresses Feeding through Central Release of Oxytocin<\/a><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Oleoylethanolamide Supplementation Reduces Inflammation and Oxidative Stress in Obese People: A Clinical Trial<\/a><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

The Multiple Actions of GLP-1 on the Process of Glucose-Stimulated Insulin Secretion<\/a><\/p>\r\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det endocannabinoide system (ECS) er et viktig system i kroppen. Det er noe av de eldste som finnes i oss, og det er med p\u00e5 det meste som skjer i en kropp. ECS er derfor ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 styre inntak av mat, og bruk av energi.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1640,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"neve_meta_sidebar":"","neve_meta_container":"","neve_meta_enable_content_width":"off","neve_meta_content_width":70,"neve_meta_title_alignment":"","neve_meta_author_avatar":"","neve_post_elements_order":"","neve_meta_disable_header":"","neve_meta_disable_footer":"","neve_meta_disable_title":"","advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[69,78],"tags":[183,254,255,252,253,247,41,226,251,250,35,206,205,209,230,235,229],"class_list":["post-1594","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning","category-kosthold","tag-cannabis","tag-cb1","tag-cb2","tag-det-endocannabinoide-system","tag-ecb","tag-ecs","tag-endocannabinoid","tag-fedme","tag-glp-1","tag-mat","tag-medisinsk-cannabis","tag-oea","tag-oleoyletanolamid","tag-overvekt","tag-spising","tag-sult","tag-vektkontroll"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2021\/04\/girl-1461619_1280-e1617544983118.jpg?fit=700%2C466&ssl=1","jetpack-related-posts":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pc4p9f-pI","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1594","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1594"}],"version-history":[{"count":45,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1594\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2664,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1594\/revisions\/2664"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1640"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1594"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1594"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1594"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}