{"id":2691,"date":"2025-01-04T23:47:19","date_gmt":"2025-01-04T22:47:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/?p=2691"},"modified":"2025-01-04T23:47:19","modified_gmt":"2025-01-04T22:47:19","slug":"sirtuiner-i-aldring-og-helse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/2025\/01\/04\/sirtuiner-i-aldring-og-helse\/","title":{"rendered":"Sirtuiner i aldring og helse"},"content":{"rendered":"

Sirtuiner har f\u00e5tt mye oppmerksomhet i forbindelse med aldring og sykdom. Spesielt sykdom og endringer knyttet til aldring. Det synes som om \u00e5 p\u00e5virke niv\u00e5 av sirtuiner kan b\u00e5de hindre sykdom og hemme aldring. Og det finnes flere m\u00e5ter \u00e5 p\u00e5virke niv\u00e5 av sirtuiner p\u00e5.\u00a0<\/strong><\/p>\n

Sirtuiner er en gruppe proteiner som er sv\u00e6rt viktige i \u00e5 styre cellul\u00e6re prosesser.\u00a0 <\/span>Man tenker da typisk p\u00e5 ting som aldring, metabolisme, og respons p\u00e5 stress. Sirtuiner er kjent for sine evner til \u00e5 p\u00e5virke livslengde og helse.\u00a0 <\/span>Og de har blitt mye studert de siste ti\u00e5r [1; 2; 3; 4; 5].<\/p>\n

 <\/p>\n

Sirtuiner<\/h2>\n

Sirtuiner ble f\u00f8rst funnet i gj\u00e6r.\u00a0 <\/span>De ble da kalt for «Silent Information Regulator 2» (Sir2) proteiner [2; 3; 4]. Siden da har forskere funnet sirtuiner i mange forskjellige organismer. Ogs\u00e5 hos mennesker [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7].<\/p>\n

Sirtuin-familien hos pattedyr best\u00e5r av syv medlemmer.\u00a0 <\/span>Disse har navn fra SIRT1 til SIRT7. Hver av disse sirtuinene har egne, og overlappende, funksjoner. Man finer dem ogs\u00e5 i forskjellige deler av cellen, men her er det og mye overlapping [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7].<\/p>\n

Ikke bare overlapper sirtuiner, sv\u00e6rt ofte har de ogs\u00e5 en dobbel rolle. De kan b\u00e5de hindre utvikling av ting. Og for\u00e5rsake utvikling av ting. Dette kalles ofte \u00abSirtuinenes m\u00f8rke side\u00bb. Og det er noe man m\u00e5 ta n\u00f8ye hensyn til n\u00e5r man p\u00e5virker sirtuiner [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7].<\/p>\n

De forskjellige sirtuinene styrer derfor s\u00e5 mange av funksjonen i kroppen at det blir umulig \u00e5 liste dem alle opp.\u00a0<\/span><\/p>\n

Man finner ogs\u00e5 stadig nye ting sirtuiner styrer, og nye m\u00e5ter de gj\u00f8r det p\u00e5. De foskjellige sirtuinene presenteres derfor her bare sv\u00e6rt kort.<\/p>\n

SIRT1<\/b><\/h3>\n

SIRT1 er den mest studerte av sirtuinene. SIRT1 aktiveres under kalori restriksjon og fysisk aktivitet.\u00a0 <\/span>Den har vist seg \u00e5 forbedre insulin f\u00f8lsomhet. Den minker betennelse. Og den beskytter mot aldersrelaterte sykdommer [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7].<\/p>\n

SIRT1 finnes f\u00f8rst og fremst i celle kjerne og cytoplasma.\u00a0 <\/span>Her deltar den i \u00e5 styre gener som virker p\u00e5 levetid,\u00a0 <\/span>og p\u00e5 metabolske prosesser [1; 2; 5; 7].<\/p>\n

SIRT2<\/b><\/h3>\n

SIRT2 finnes f\u00f8rst og fremst i cytoplasma. SIRT2 har en kritisk rolle i \u00e5 styre kroppens respons p\u00e5 oksidativt stress.\u00a0<\/span><\/p>\n

SIRT2 er videre blant annet\u00a0 <\/span>knyttet til mitose. Knyttet til myelinisering av nerver. Og knyttet til aldring av hjerne. Bare for \u00e5 nevne noe [7].<\/p>\n

SIRT3<\/b><\/h3>\n

SIRT3 finnes f\u00f8rst og fremst i mitokondriene. Dette er cellens kraftsenter.\u00a0 <\/span>SIRT3 spiller en sentral rolle i \u00e5 skape energi. Men den beskytter blant annet ogs\u00e5 mot oksidativt stress [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7].<\/p>\n

SIRT3\u00a0 <\/span>har v\u00e6rt implisert i et bredt spekter av sykdommer. Dette gjelder blant annet, hjerte og kar sykdom, nyre sykdom, nevrodegenerativ sykdom. Og kreft [7].<\/p>\n

Nyere studier tyder p\u00e5 at SIRT3\u00a0 <\/span>jobber sammen med SIRT1 for \u00e5 \u00f8ke levetiden til fors\u00f8ksdyr [7].\u00a0<\/span><\/p>\n

Faktisk er SIRT3 det eneste sirtuinet som det finnes direkte bevis for for at \u00f8ker levetid hos mennesker [7].<\/p>\n

SIRT4<\/b><\/h3>\n

SIRT4 finnes f\u00f8rst og fremst i mitokondriene. SIRT4 har vist seg \u00e5 v\u00e6re involvert i reguleringen av ROS-produksjon i mitokondriene. Men mye er uklart [7].<\/p>\n

SIRT4 har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 v\u00e6re en integrert faktor i fettsyre oksidasjon i leveren og i muskelceller [7].<\/p>\n

SIRT4 dysregulering har v\u00e6rt knyttet til metabolske og aldrings relaterte lidelser, inkludert type 2 diabetes, \u00abalkoholfri\u00bb-fettlever sykdom, nevro-degenerasjon og hjerte-hypertrofi [5].<\/p>\n

SIRT5<\/b><\/h3>\n

SIRT5 finnes f\u00f8rst og fremst i mitokondriene. SIRT5 er kjent for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styre mitokondriell fettsyre oksidasjon. V\u00e6re med i\u00a0 <\/span>urea syklusen,\u00a0 <\/span>og v\u00e6re med p\u00e5 cellul\u00e6r respirasjon<\/p>\n

SIRT5 er ogs\u00e5 funnet \u00e5 v\u00e6re med i avgiftning og regulering av oksidativt stress. \u00c5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 lage energi. Og \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 apoptose. Det finnes allikevel ikke noen enighet om rollene til SIRT5. Det finnes mange motstridende syn her [7].<\/p>\n

SIRT6<\/b><\/h3>\n

SIRT6 finnes f\u00f8rst og fremst i celle kjerne. SIRT6 har en sentral rolle i reguleringen av aldringsrelaterte sykdommer. Nylig har Ji et al. viste at SIRT6 bremser progresjon av artrose [5].\u00a0<\/span><\/p>\n

Man mener at SIRT6 er en viktig sensor som kobler milj\u00f8-signaler til homeostase og stress-respons hos pattedyr [7]. SIRT6 er for eksempel ogs\u00e5 knyttet til \u00e5 styre d\u00f8gnrytme [5].<\/p>\n

SIRT6-uttrykk og funksjon ser ut til \u00e5 overlappe med anti glykolytiske og antioksidant mekanismer for \u00e5 hjelpe mot ROS [7].<\/p>\n

SIRT7<\/b><\/h3>\n

SIRT7 finnes f\u00f8rst og fremst i celle kjerne [5]. SIRT7 er med p\u00e5 rDNA-transkripsjon [2; 7].<\/p>\n

SIRT7 ble nylig ogs\u00e5 identifisert som involvert i Parkinsons [5]. I sammenheng med hjerte- og kar sykdom har SIRT7 nylig vist seg \u00e5 minke \u00e5reforkalkning [5].\u00a0<\/span><\/p>\n

Forskning p\u00e5 SIRT7 er ganske ny. Derfor er det mangel p\u00e5 forst\u00e5else av hvordan SIRT7 virker.\u00a0 <\/span>Og p\u00e5 hvordan den utf\u00f8rer sine roller i cellen. Ny studier tyder p\u00e5 at ogs\u00e5 SIRT7 spiller minst en liten rolle i \u00e5 regulere cellens respons p\u00e5 oksidativt stress [7].<\/p>\n

Sirtuiner er derfor med i en en rekke viktige biologiske prosesser. Og de spiller ofte en dobbel rolle. De kan b\u00e5de skade og beskytte [1; 2; 3; 4; 5; 6].<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5 deacetylere proteiner – hopp over dette<\/h2>\n

Biologiske systemer er kompliserte. De er i stor grad avhengig av hvordan proteiner styres [8].\u00a0<\/span><\/p>\n

Etter at de er dannet er m\u00e5 proteinene bli endret i ulike grad. Disse endringene er kjent som post-translasjonelle modifikasjoner (PTM). De kan endres ved \u00e5 justere de fysisk-kjemiske egenskapene til prim\u00e6r sekvensene. Og de kan justere proteinets ved \u00e5 endre den ladning de har [8].\u00a0<\/span><\/p>\n

En av de mest viktige tingene sirtuiner gj\u00f8r er \u00e5 de-acetylere proteiner.\u00a0 <\/span>Ved \u00e5 fungere slik fjerner sirtuiner acetylgrupper fra protein. Og dette endrer hva proteinene gj\u00f8r [1; 2; 3; 4; 5; 6].\u00a0<\/span><\/p>\n

\u00c5 styre acetylering og de-acetylering kan derfor v\u00e6re en nyttig n\u00e5r det gjelder \u00e5 hindre utvikling av sykdom [7]. Og det er p\u00e5 denne m\u00e5ten sirtuiner er med p\u00e5 \u00e5 styre utvikling av sykdom, Og livs lengde [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7].\u00a0<\/span><\/p>\n

Denne de-acetyleringen er avhengig av nikotinamid-adenin-dinukleotid (NAD+). NAD+ er et ko-enzym som ogs\u00e5 er helt n\u00f8dvendig for at cellene skal kunne lage energi [1; 2; 3; 4; 5; 6].<\/p>\n

 <\/p>\n

NAD+<\/h2>\n

Sirtuiner bruker NAD+ for \u00e5 fjerne acetylgrupper fra proteiner. Dette kan aktivere eller deaktivere disse proteinene [1; 2; 3; 4; 5; 6].\u00a0<\/span><\/p>\n

P\u00e5 et molekyl\u00e6rt niv\u00e5 blir sirtuiner derfor kalt for NAD+-avhengige deacetylaser. Dette betyr at de krever nikotinamid adenin dinukleotid (NAD+) for \u00e5 fungere [1; 2; 3; 4; 5; 6].\u00a0<\/span><\/p>\n

NAD+ er et viktig koenzym i kroppen.<\/p>\n

Som vi vil se s\u00e5 regnes derfor NAD+, og forl\u00f8perne, som STAFs. Sirtuin aktiverende forbindelser [3; 4; 9].<\/p>\n

 <\/p>\n

Sykdom<\/h2>\n

Sirtuiner virker p\u00e5 mye i kroppen. Man ser mer og mer bevis p\u00e5 hvordan de spiller en rolle ved flere typer sykdom [10; 11; 12; 13; 14].\u00a0<\/span><\/p>\n

Man har som eksempel sett p\u00e5 hvilken rolle de spiller ved kreft, KOLS, og ved sykdom av metabolske, kardiovaskul\u00e6r og nevrodegenerativ type [10; 11; 12; 13]. De fleste typer sykdom man har sett p\u00e5 er aldersrelaterte.\u00a0<\/span><\/p>\n

SIRT1 er som nevnt det best studerte sirtuinet [1; 2; 3; 4; 5; 6]. Feil i reguleringen av SIRT1 er knyttet til de nevnte typer sykdom.\u00a0<\/span><\/p>\n

Mens ved betennelse ser man at niv\u00e5 av\u00a0 <\/span>SIRT1 \u00f8ker. Dette for \u00e5 dempe betennelsen [10; 11; 12; 13; 15].<\/p>\n

Man mener at ved \u00e5 finne gode sirtuin-modulatorer, kan snu utvikling av sykdom.\u00a0 <\/span>Og at man kan forlenge livet [10; 11; 12; 13; 14; 15].<\/p>\n

 <\/p>\n

Alderdom og et lengre liv<\/h2>\n

Forskning har vist at sirtuiner kan p\u00e5virke livslengden. Studier p\u00e5 dyr har vist at \u00f8kt aktivitet av sirtuiner kan forlenge levetiden [16].\u00a0<\/span><\/p>\n

Mus som har h\u00f8yere niv\u00e5er av SIRT6 har vist seg \u00e5 leve lenger og ha bedre helse i alderdommen [15].\u00a0 <\/span>Men ogs\u00e5 SIRT1, SIRT2, og SIRT7 er vist \u00e5 virke p\u00e5 hvor lenge man lever [15; 17; 18].\u00a0<\/span><\/p>\n

Dette har f\u00f8rt til stor interesse for sirtuiner som m\u00e5l for anti-aldringsterapier [10; 11; 12; 13; 15; 16; 17; 18; 19; 20].<\/p>\n

 <\/p>\n

Stressrespons<\/h2>\n

En annen viktig ting ved sirtuiner er den rolle de spiller i cellenes stress-respons [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7; 19; 20].\u00a0<\/span><\/p>\n

Her mener vi da oksidativt stress. Den type stress som anti-oksidanter hjelper mot.<\/p>\n

Oksygen og dets derivater kan man ikke leve uten.\u00a0 <\/span>En rekke molekyler som inneholder oksygen er med p\u00e5 \u00e5 mange ting i cellen. Men dette har en bakside. Det f\u00f8rer til\u00a0 <\/span>oksidativt stress [7].<\/p>\n

Sirtuiner kan hjelpe celler med \u00e5 overleve under stressende forhold ved \u00e5 styre ting som \u00e5 fikse DNA,\u00a0 <\/span>og styre apoptose (programmert celled\u00f8d). Dette gj\u00f8r dem viktige for cellul\u00e6r helse og funksjon [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7; 19; 20].<\/p>\n

 <\/p>\n

Restitusjon\u00a0<\/span><\/h2>\n

Forskning har vist at sirtuiner ikke bare er viktig for i \u00e5 hindre sykdom. De er ogs\u00e5 med p\u00e5 at man kommer seg etter trening og etter sykdom. Restitusjon [21].\u00a0<\/span><\/p>\n

Som eksempel. Etter en periode med intens trening vil \u00f8kt niv\u00e5 av sirtuin f\u00f8re til \u00e5 bygge opp og tilpasse muskler. Dette viser hvor viktig sirtuiner er for fysisk helse og kondisjon [21].\u00a0<\/span><\/p>\n

Ved \u00e5 lette fjerning av skadde proteiner og fremme mitokondriell biogenese, bidrar sirtuiner til bedre muskel-funksjon og \u00f8kt utholdenhet [21].<\/p>\n

 <\/p>\n

Forskning og studier<\/h2>\n

Til tross for lovende forskning. Det er enn\u00e5 mye vi ikke vet om sirtuiner.\u00a0 <\/span>Eller om deres fulle potensial [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7; 8; 9; 10; 11; 12; 13; 14; 15; 16 ; 17; 18; 19; 20; 21; 22; 23; 24; 25; 26; 27; 28; 29; 30; 31; 32].\u00a0<\/span><\/p>\n

Sirtuiner er med i mange biologiske prosesser.\u00a0 <\/span>Og de har mange mulige effekter i behandlingen av livsstilssykdommer. Forskernes nysgjerrighet stimuleres ogs\u00e5 av sirtuiners effekt p\u00e5 levetid. Vi er helt i starten av \u00e5 forst\u00e5 disse proteinene. Hvert \u00e5r f\u00e5r man ny kunnskap [22].<\/p>\n

Selv om studier p\u00e5 dyr har vist gode resultat, er det behov for mer forskning. Hvordan sirtuiner kan brukes til \u00e5 skape bedre helse. Og til \u00e5 gj\u00f8re livet lengre [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7; 8; 9; 10; 11; 12; 13; 14; 15; 16 ; 17; 18; 19; 20; 21; 22; 23; 24; 25; 26; 27; 28; 29; 30; 31; 32].<\/p>\n

Noen studier p\u00e5 mennesker er allikevel gjort. Det er vist at SIRT1-aktivatorer kan lindre symptom p\u00e5 sykdom ved \u00e5 minke oksidativt stress. De kan \u00f8ke autofagisk fluks og fremme nevronal overlevelse. P\u00e5g\u00e5ende kliniske studier ser p\u00e5\u00a0 <\/span>effekt fra disse SIRT1-aktivatorene.\u00a0 <\/span>Dette gir h\u00e5p for nye m\u00e5ter \u00e5 behandle nevrodegenerative sykdommer via SIRT1 [14].<\/p>\n

Forskningen utvikler seg, og teknologien bare blir bedre. Det er derfor ventet \u00e5 se enorme muligheter for klinisk bruk av den nye viten.\u00a0<\/span><\/p>\n

Man venter ivrig p\u00e5 realiseringen av dette i n\u00e6r fremtid [23].<\/p>\n

 <\/p>\n

STAFs – sirtuin aktiverende forbindelser og andre m\u00e5ter \u00e5 \u00f8ke \u00f8nsket sirtuin aktivitet p\u00e5<\/h2>\n

\u00c5 \u00f8ke aktiviteten til sirtuiner kan gj\u00f8res p\u00e5 flere m\u00e5ter. Sirtuin-aktiverende forbindelser (STAC) er stoff som har en aktiverende effekt p\u00e5 sirtuinene [3; 4; 8].\u00a0<\/span><\/p>\n

Resveratrol og pterostilben unders\u00f8kes sammen med andre stoff og m\u00e5ter \u00e5 aktivere sirtuinene p\u00e5. Man ser p\u00e5 hvilken effekt NMN, NR og andre NAD+-forl\u00f8pere, har p\u00e5 sirtuin-aktivering [33]. Man ser p\u00e5 kurkumin [34; 35], p\u00e5 vitaminer [36]. Og man ser p\u00e5 fysisk trening [37; 38].<\/p>\n

Stilbener<\/b><\/h3>\n

Den mest effektive av disse STAC-ene er resveratrol. Denne aktiverer SIRT1 mer enn 10 ganger. Resveratrol et stoff som finnes i druer og r\u00f8dvin [3; 4; 5; 24; 25; 26].\u00a0<\/span><\/p>\n

Men resveratrol har lav bio-tilgjengelighet. Pterostilben regnes derfor som et bedre alternativ [27; 28; 29; 30; 31].<\/p>\n

Bio-tilgjengelighet for pterostilben er 80%, mot 20% for resveratrol [32].<\/p>\n

NAD forl\u00f8pere\u00a0<\/span><\/b><\/h3>\n

NAD+ syntetiseres p\u00e5 en m\u00e5te som f\u00f8rer til sirtuin-aktivering [33]. Man ser derfor p\u00e5 NAD+ forl\u00f8pere som STACs eller STAFs [39]<\/p>\n

To viktige NAD+-mellomprodukter er nikotinamid ribosid (NR) og nikotinamid mononukleotid (NMN). Disse har blitt grundig studert de siste \u00e5rene. Gjerne brukt sammen med pterostilben [40; 41; 42].<\/p>\n

Tilskudd av disse NAD+ mellom-produktene har vist forebyggende og terapeutiske effekter. De har bedret sykdom og symptomer som er knyttet til aldring [4; 33; 34; 40; 41; 42; 43].<\/p>\n

Kurkumin<\/b><\/h3>\n

Kurkumin har en god effekt p\u00e5 \u00e5 bremse aldring. Det utsetter aldersrelaterte endringer.\u00a0<\/span><\/p>\n

Dette stoff kan f\u00e5 sin effekt fra \u00e5 endre niv\u00e5 av protein som er med p\u00e5 aldringsprosessen, Man tenker da typisk p\u00e5 sirtuiner og AMPK.\u00a0 <\/span>Kurkumin synes ogs\u00e5 \u00e5 proteiner som f\u00f8rer til aldring som NF-KB og mTOR. [34; 35].<\/p>\n

Vitaminer og mineraler<\/b><\/h3>\n

Vitamin D sammen med tilskudd av magnesium er pr\u00f8vd.\u00a0 <\/span>Overvektige kvinner med milde til moderat depresjon fikk denne blanding. Dette hadde god effekt p\u00e5 hum\u00f8r, niv\u00e5 av BDNF, betennelse og SIRT1 [36].<\/p>\n

Trening<\/b><\/h3>\n

En randomisert kontrollert studie p\u00e5 effekten av tradisjonell thailandsk sinn-kropp-\u00f8velse (Ruesi Dadton) p\u00e5 bio-mark\u00f8rer ved mild kognitiv svikt viser at RD kan v\u00e6re til nytte for MCI-pasienter gjennom forbedrede BDNF- og SIRT1-niv\u00e5er [37].<\/p>\n

En annen studie viser at trening kan skape forbig\u00e5ende oksidativt stress og inflammatorisk respons p\u00e5 en m\u00e5te som er avhengig av hvor hardt man trener. m\u00e5te. Dette \u00f8ker niv\u00e5 av SIRT-1- og SIRT-3.\u00a0 <\/span>Niv\u00e5 av SIRT-2 forblir uendret.\u00a0 <\/span>Dette tyder p\u00e5 at det kan v\u00e6re forskjeller i aktiveringen av SIRT-familiemedlemmer ved trening.[38].<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8kt aktivering av sirtuiner er derved mulig p\u00e5 flere m\u00e5ter. Og \u00e5 kombinere dem er nok ofte lurt.\u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Samlet sett er sirtuiner en spennende og viktig del av v\u00e5r forst\u00e5else av biologi og helse.\u00a0<\/span>Ved \u00e5 styre ting som aldring, metabolisme og stressrespons, kan sirtuiner mulig virke p\u00e5 v\u00e5r helse p\u00e5 mange viktige m\u00e5ter.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Referanser<\/b><\/p>\n

1. Grabowska, W., Sikora, E., & Bielak-Zmijewska, A. (2017). Sirtuins, a promising target in slowing down the ageing process. Biogerontology, 18(4), 447\u2013476. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC5514220\/<\/a><\/p>\n

2. Dang W. (2014). The controversial world of sirtuins. Drug discovery today. Technologies, 12, e9\u2013e17. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC4101544\/<\/a><\/p>\n

3. Michan, S., & Sinclair, D. (2007). Sirtuins in mammals: insights into their biological function. The Biochemical journal, 404(1), 1\u201313. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC2753453\/<\/a><\/p>\n

4. Bonkowski MS, Sinclair DA. Slowing ageing by design: the rise of NAD+ and sirtuin-activating compounds. Nat Rev Mol Cell Biol. 2016 Nov;17(11):679-690. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC5107309\/<\/a><\/p>\n

5. Fiorentino F, Fabbrizi E, Mai A, Rotili D. Activation and inhibition of sirtuins: from bench to bedside. Med Res Rev. 2024; 1-77. https:\/\/onlinelibrary.wiley.com\/doi\/10.1002\/med.22076<\/a><\/p>\n

6. Bonomi, R. E., Riordan, W., & Gelovani, J. G. (2024). The Structures, Functions, and Roles of Class III HDACs (Sirtuins) in Neuropsychiatric Diseases. Cells, 13(19), 1644. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC11476333\/<\/a><\/p>\n

7. Singh, C. K., Chhabra, G., Ndiaye, M. A., Garcia-Peterson, L. M., Mack, N. J., & Ahmad, N. (2018). The Role of Sirtuins in Antioxidant and Redox Signaling. Antioxidants & redox signaling, 28(8), 643\u2013661. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC5824489\/<\/a><\/p>\n

8. Xia, C., Tao, Y., Li, M., Che, T., & Qu, J. (2020). Protein acetylation and deacetylation: An important regulatory modification in gene transcription (Review). Experimental and therapeutic medicine, 20(4), 2923\u20132940. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC7444376\/<\/a><\/p>\n

9. WIKI. https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Sirtuin-activating_compound<\/a><\/p>\n

10. Carafa V, Nebbioso A, Altucci L. Sirtuins and disease: the road ahead. Front Pharmacol. 2012 Jan 31;3:4. doi: 10.3389\/fphar.2012.00004. PMID: 22319497; PMCID: PMC3269041. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC3269041\/<\/a><\/p>\n

11. Matsushima S, Sadoshima j. The role of sirtuins in cardiac disease<\/p>\n

American Journal of Physiology-Heart and Circulatory Physiology.<\/i> 2015 309:9, H1375-H1389. https:\/\/journals.physiology.org\/doi\/abs\/10.1152\/ajpheart.00053.2015<\/a><\/p>\n

12. Min S, Sohn P D, Cho S, Swanson R A, Gan L.\u00a0 <\/span>Sirtuins in neurodegenerative diseases: an update on potential mechanisms. Frontiers in Aging Neuroscience. <\/i>VOLUME=5, 2013<\/p>\n

https:\/\/www.frontiersin.org\/journals\/aging-neuroscience\/articles\/10.3389\/fnagi.2013.00053<\/a><\/p>\n

13. Sun H, Li D, Wei C, Liu L, Xin Z, Gao H, Gao R. The relationship between SIRT1 and inflammation: a systematic review and meta-analysis. Front Immunol. 2024 Nov 29;15:1465849. doi: 10.3389\/fimmu.2024.1465849. PMID: 39676853; PMCID: PMC11638041. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC11638041\/<\/a><\/p>\n

14. Zhang, XY., Li, W., Zhang, JR. et al.<\/i> Roles of sirtuin family members in chronic obstructive pulmonary disease. Respir Res<\/i> 23<\/b>, 66 (2022). https:\/\/doi.org\/10.1186\/s12931-022-01986-y<\/a><\/p>\n

15. Li H, Yuan Z, Wu J, Lu J, Wang Y, Zhang L. Unraveling the multifaceted role of SIRT7 and its therapeutic potential in human diseases. Int J Biol Macromol<\/i>. 2024;279(Pt 2):135210. https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/abs\/pii\/S0141813024060161?via=ihub<\/a><\/p>\n

16. Taylor, J. R., Wood, J. G., Mizerak, E., Hinthorn, S., Liu, J., Finn, M., Gordon, S., Zingas, L., Chang, C., Klein, M. A., Denu, J. M., Gorbunova, V., Seluanov, A., Boeke, J. D., Sedivy, J. M., & Helfand, S. L. (2022). Sirt6 regulates lifespan in Drosophila melanogaster. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 119(5), e2111176119. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC8812521\/<\/a><\/p>\n

17. Thapa R, Moglad E, Afzal M, et al. The role of sirtuin 1 in ageing and neurodegenerative disease: A molecular perspective. Ageing Res Rev<\/i>. 2024;102:102545. https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/abs\/pii\/S1568163724003635?via=ihub<\/a><\/p>\n

18. Pun R, Kumari N, Monieb RH, Wagh S, North BJ. BubR1 and SIRT2: Insights into aneuploidy, aging, and cancer. Semin Cancer Biol<\/i>. 2024;106-107:201-216. https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/abs\/pii\/S1044579X2400083X?via=ihub<\/a><\/p>\n

19. Merksamer, P. I., Liu, Y., He, W., Hirschey, M. D., Chen, D., & Verdin, E. (2013). The sirtuins, oxidative stress and aging: an emerging link. Aging, 5(3), 144\u2013150. https:\/\/doi.org\/10.18632\/aging.100544<\/a> https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC3629286\/<\/a><\/p>\n

20. Watroba Mateusz , Szukiewicz Dariusz. Sirtuins at the Service of Healthy Longevity. Frontiers in Physiology. <\/i>VOLUME 12. 2021. URL=https:\/\/www.frontiersin.org\/journals\/physiology\/articles\/10.3389\/fphys.2021.724506<\/a><\/p>\n

21. Gibril BAA, Xiong X, Chai X, Xu Q, Gong J, Xu J. Unlocking the Nexus of Sirtuins: A Comprehensive Review of Their Role in Skeletal Muscle Metabolism, Development, and Disorders. Int J Biol Sci. 2024 Jun 3;20(8):3219-3235. doi: 10.7150\/ijbs.96885. PMID: 38904020; PMCID: PMC11186354. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC11186354\/#Section4<\/a><\/p>\n

22. Zi\u0119tara, P., Dziewi\u0119cka, M., & Augustyniak, M. (2022). Why Is Longevity Still a Scientific Mystery? Sirtuins-Past, Present and Future. International journal of molecular sciences, 24(1), 728. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC9821238\/<\/p>\n

23. Chen M, Tan J, Jin Z, Jiang T, Wu J, Yu X. Research progress on Sirtuins (SIRTs) family modulators. Biomed Pharmacother<\/i>. 2024;174:116481. https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/pii\/S0753332224003652?via=ihub<\/a><\/p>\n

24. Dai, H., Sinclair, D. A., Ellis, J. L., & Steegborn, C. (2018). Sirtuin activators and inhibitors: Promises, achievements, and challenges. Pharmacology & therapeutics, 188, 140\u2013154. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC6342514\/<\/a><\/p>\n

25. Yu, X., Chen, M., Wu, J., & Song, R. (2024). Research progress of SIRTs activator resveratrol and its derivatives in autoimmune diseases. Frontiers in immunology, 15, 1390907. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC11219927\/<\/a><\/p>\n

26. Garc\u00eda-Mart\u00ednez, B. I., Ruiz-Ramos, M., Pedraza-Chaverri, J., Santiago-Osorio, E., & Mendoza-N\u00fa\u00f1ez, V. M. (2023). Effect of Resveratrol on Markers of Oxidative Stress and Sirtuin 1 in Elderly Adults with Type 2 Diabetes. International journal of molecular sciences, 24(8), 7422. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC10138491\/<\/a><\/p>\n

27. McCormack, D., & McFadden, D. (2013). A review of pterostilbene antioxidant activity and disease modification. Oxidative medicine and cellular longevity, 2013, 575482. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC3649683\/<\/a><\/p>\n

28. Su\u00e1rez-Rivero, J. M., Pastor-Maldonado, C. J., Romero-Gonz\u00e1lez, A., G\u00f3mez-Fernandez, D., Povea-Cabello, S., \u00c1lvarez-C\u00f3rdoba, M., Villal\u00f3n-Garc\u00eda, I., Talaver\u00f3n-Rey, M., Su\u00e1rez-Carrillo, A., Munuera-Cabeza, M., & S\u00e1nchez-Alc\u00e1zar, J. A. (2022). Pterostilbene in Combination With Mitochondrial Cofactors Improve Mitochondrial Function in Cellular Models of Mitochondrial Diseases. Frontiers in pharmacology, 13, 862085. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC8971666\/<\/a><\/p>\n

29. Koh YC, Lin SJ, Hsu KY, Nagabhushanam K, Ho CT, Pan MH. Pterostilbene Enhances Thermogenesis and Mitochondrial Biogenesis by Activating the SIRT1\/PGC-1\u03b1\/SIRT3 Pathway to Prevent Western Diet-Induced Obesity. Mol Nutr Food Res<\/i>. 2023;67(18):e2300370. https:\/\/pubmed.ncbi.nlm.nih.gov\/37485771\/<\/a><\/p>\n

30. Chang J, Rimando A, Pallas M, Camins A, Porquet D, Reeves J, Shukitt-Hale B, Smith M A, Joseph J A, Casadesus G.<\/p>\n

Low-dose pterostilbene, but not resveratrol, is a potent neuromodulator in aging and Alzheimer’s disease, Neurobiology of Aging<\/i>, Volume 33, Issue 9, 2012, Pages 2062-2071. https:\/\/www.sciencedirect.com\/science\/article\/abs\/pii\/S019745801100337X<\/a><\/p>\n

31. Nagarajan, S., Mohandas, S., Ganesan, K., Xu, B., & Ramkumar, K. M. (2022). New Insights into Dietary Pterostilbene: Sources, Metabolism, and Health Promotion Effects. Molecules (Basel, Switzerland), 27(19), 6316. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC9571692\/<\/a><\/p>\n

32. Liu P, Tang W, Xiang K, Li G. Pterostilbene in the treatment of inflammatory and oncological diseases. Frontiers in Pharmacology<\/i>, Volume 14, 2024. https:\/\/www.frontiersin.org\/journals\/pharmacology\/articles\/10.3389\/fphar.2023.1323377<\/a><\/p>\n

33. Yoshino J, Baur JA, Imai SI. NAD+ Intermediates: The Biology and Therapeutic Potential of NMN and NR. Cell Metab. 2018 Mar 6;27(3):513-528. doi: 10.1016\/j.cmet.2017.11.002. Epub 2017 Dec 14. PMID: 29249689; PMCID: PMC5842119. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC5842119\/<\/a><\/p>\n

34. Izadi, M., Sadri, N., Abdi, A., Zadeh, M. M. R., Jalaei, D., Ghazimoradi, M. M., Shouri, S., & Tahmasebi, S. (2024). Longevity and anti-aging effects of curcumin supplementation. GeroScience, 46(3), 2933\u20132950. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC11009219\/<\/a><\/p>\n

35. Heshmati J, Golab F, Morvaridzadeh M, et al. The effects of curcumin supplementation on oxidative stress, Sirtuin-1 and peroxisome proliferator activated receptor \u03b3 coactivator 1\u03b1 gene expression in polycystic ovarian syndrome (PCOS) patients: A randomized placebo-controlled clinical trial. Diabetes Metab Syndr<\/i>. 2020;14(2):77-82. https:\/\/pubmed.ncbi.nlm.nih.gov\/31991296\/<\/a><\/p>\n

36. Abiri B, Sarbakhsh P, Vafa M. Randomized study of the effects of vitamin D and\/or magnesium supplementation on mood, serum levels of BDNF, inflammation, and SIRT1 in obese women with mild to moderate depressive symptoms. Nutr Neurosci<\/i>. 2022;25(10):2123-2135. https:\/\/pubmed.ncbi.nlm.nih.gov\/34210242\/<\/a><\/p>\n

37. Khanthong, P., Sriyakul, K., Dechakhamphu, A., Krajarng, A., Kamalashiran, C., Jayathavaj, V., & Tungsukruthai, P. (2024). A randomized controlled trial on the effects of traditional Thai mind-body exercise (Ruesi Dadton) on biomarkers in mild cognitive impairment. European journal of physical and rehabilitation medicine, 60(4), 604\u2013610. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC11403630\/<\/a><\/p>\n

38. Cho, S. Y., Chung, Y. S., Yoon, H. K., & Roh, H. T. (2022). Impact of Exercise Intensity on Systemic Oxidative Stress, Inflammatory Responses, and Sirtuin Levels in Healthy Male Volunteers. International journal of environmental research and public health, 19(18), 11292. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC9516970\/<\/a><\/p>\n

39. Yoshino, J., Baur, J. A., & Imai, S. I. (2018). NAD+ Intermediates: The Biology and Therapeutic Potential of NMN and NR. Cell metabolism, 27(3), 513\u2013528. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC5842119\/#S2<\/a><\/p>\n

40. Jensen, J. B., Dollerup, O. L., M\u00f8ller, A. B., Billeskov, T. B., Dalbram, E., Chubanava, S., Damgaard, M. V., Dellinger, R. W., Tro\u0161t, K., Moritz, T., Ringgaard, S., M\u00f8ller, N., Treebak, J. T., Farup, J., & Jessen, N. (2022). A randomized placebo-controlled trial of nicotinamide riboside and pterostilbene supplementation in experimental muscle injury in elderly individuals. JCI insight, 7(19), e158314. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC9675477\/<\/a><\/p>\n

41. Simic, P., Vela Parada, X. F., Parikh, S. M., Dellinger, R., Guarente, L. P., & Rhee, E. P. (2020). Nicotinamide riboside with pterostilbene (NRPT) increases NAD+ in patients with acute kidney injury (AKI): a randomized, double-blind, placebo-controlled, stepwise safety study of escalating doses of NRPT in patients with AKI. BMC nephrology, 21(1), 342. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC7427083\/<\/a><\/p>\n

42. Helse Bergen. (2024, 12.12.) NO – ALS studien. Helse Bergen Haukeland sykehus. https:\/\/www.helse-bergen.no\/kliniske-studier\/no-als-studien<\/a><\/p>\n

43. Imai, S., & Guarente, L. (2014). NAD+ and sirtuins in aging and disease. Trends in cell biology, 24(8), 464\u2013471. https:\/\/pmc.ncbi.nlm.nih.gov\/articles\/PMC4112140\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sirtuiner har f\u00e5tt mye oppmerksomhet i forbindelse med aldring og sykdom. Spesielt sykdom og endringer knyttet til aldring. Det synes som om \u00e5 p\u00e5virke niv\u00e5 av sirtuiner kan b\u00e5de hindre sykdom og hemme aldring. Og det finnes flere m\u00e5ter \u00e5 p\u00e5virke niv\u00e5 av sirtuiner p\u00e5.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2694,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"neve_meta_sidebar":"","neve_meta_container":"","neve_meta_enable_content_width":"off","neve_meta_content_width":70,"neve_meta_title_alignment":"","neve_meta_author_avatar":"","neve_post_elements_order":"","neve_meta_disable_header":"","neve_meta_disable_footer":"","neve_meta_disable_title":"","advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[69],"tags":[],"class_list":["post-2691","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forskning"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2025\/01\/dna-1811955_1920.jpg?fit=1920%2C960&ssl=1","jetpack-related-posts":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pc4p9f-Hp","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2691","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2691"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2691\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2693,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2691\/revisions\/2693"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2694"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2691"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2691"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2691"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}