{"id":405,"date":"2020-02-15T15:17:37","date_gmt":"2020-02-15T15:17:37","guid":{"rendered":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/?p=405"},"modified":"2024-12-25T15:59:48","modified_gmt":"2024-12-25T14:59:48","slug":"nootropics-nootropika","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/2020\/02\/15\/nootropics-nootropika\/","title":{"rendered":"Nootropics \/ nootropika"},"content":{"rendered":"\r\n\r\n\r\n

Nootropics eller nootropika kalles ofte \u00absmart drugs\u00bb. Noen har ogs\u00e5 gitt dem navnet kognitive forsterkere. Dette er typisk medisiner, kosttilskudd eller andre stoff. De skal ikke ha noen bivirkninger, og skal kunne gj\u00f8re hjerne funksjon bedre hos friske personer.<\/strong><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Nootropika heter nootropics p\u00e5 engelsk, og kalles ofte ogs\u00e5 «smart – drugs». P\u00e5 norsk sier noen «hjerne stimulanter», men det er ogs\u00e5 et litt vanskelig ord. Vi bruker derfor betegnelsen nootropika p\u00e5 norsk. Selv om det ikke er et s\u00e6rlig godt ord.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Begynnelsen<\/strong>
Tidlig p\u00e5 1960 tallet ville en forskergruppe ledet av den rumenske Dr. Corneliu Giurgea finne en GABA analog som kunne krysse blod\/hjerne barrieren. Dette stoff skulle v\u00e6re et sovemiddel. Stoffet de laget kunne krysse blod\/hjerne barrieren, men det virket ikke som et sovemiddel. De kalte stoffet Piracetam.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Hadde ikke Piracetam noen effekt?<\/strong>
F\u00f8rst virket det som om Piracetam var uten noen virkning, eller bivirkninger. Det s\u00e5 ut som at stoffet var helt virkningsl\u00f8st. Men s\u00e5 ble det oppdaget at Piracetam hadde effekt p\u00e5 nystagmus. Nystagmus er ufrivillige rytmiske \u00f8yebevegelser fra side til side eller opp og ned.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

En overraskende effekt<\/strong>
At Piracetam skulle ha effekt p\u00e5 nystagmus var en overraskelse for forskerne. De midlene mot denne sykdom, som en kjente fra tidligere, var av en annen type. Dette var typisk enten anti histaminer eller antikolinerge midler. Piracetam passet ikke inn i noen av disse klassene av stoff.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Ble pr\u00f8vd p\u00e5 mot flere sykdomer<\/strong>
Piracetam ble p\u00e5 grunn av sin lave giftighet pr\u00f8vd brukt p\u00e5 flere grupper. I Finnland ble det pr\u00f8vd p\u00e5 mennesker som hadde opplevd hjernerystelse. I Belgia ble det pr\u00f8vd p\u00e5 epileptiske barn. \"the Begge gruppene fortalte om god effekt. Hjernen syntes \u00e5 virke bedre n\u00e5r en inntok Piracetam.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Overraskende kraftig effekt p\u00e5 mentale evner
<\/strong>Dr.Giurgea hadde hatt sine mistanker om at Piracetam kunne virke p\u00e5 signalene mellom de to hjernehalvdelene. Han ble til tross dette, selv overrasket over hvor kraftig det virket. Dette f\u00f8rte til at forskningen skiftet fokus til \u00e5 se p\u00e5 hvordan Piracetam virket p\u00e5 de mentale evnene.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Etter 9 \u00e5r med forskning mente forskergruppens leder Dr. Corneliu Giurgea, at de hadde funnet frem til et stoff som var s\u00e5 spesielt at det m\u00e5tte f\u00e5 sin egen klassifisering. Klassifiseringen, eller navnet de valgte \u00e5 bruke, var «Nootropic». Nootropics, eller nootropika p\u00e5 norsk, er satt sammen av de gammel-greske ordene for «sinn» (noos), og «dreining (mot)» (trop\u1e17).<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Slik skal nootropika virke
<\/strong>Etter Dr.Giurgeas definisjon skal nootropika virke p\u00e5 f\u00f8lgene m\u00e5ter:
1<\/strong>. Tilrettelegge for l\u00e6ring og redusere l\u00e6revansker.
2<\/strong>. Gj\u00f8re interhemisf\u00e6risk overf\u00f8ring av informasjon bedre.
3<\/strong>. Forbedre cerebral motstand mot aggressjoner.
4<\/strong>. Styrke kontrollen p\u00e5 subkortikal CNS-aktivitet.
5<\/strong>. V\u00e6re stort sett fri for bivirkninger og giftighet, selv ved sv\u00e6rt h\u00f8ye doser.

Nootropics er derfor opprinnelig navnet p\u00e5 praktisk talt ikke-giftige stoffer som skal ha direkte innvirkning p\u00e5 noetikk<\/a>,
storehjernen, og h\u00f8yere integrerende mekanismer i hjernen.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

I dag regnes typisk nootropics eller nootropika for stoffer som kan forbedre hukommelse, l\u00e6ring, kreativitet og motivasjon. Forskningen omkring disse stoffene er fremdeles ganske ny, og effekten av flertallet av disse stoffene er enn\u00e5 ikke helt fastsl\u00e5tt.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Er koffein er et nootropika?<\/strong>
Koffein er vanlig \u00e5 bruke for mange, og koffein er regnet som et nootropika. \"\"Koffein er et av de forskjellige nootropika vi kjenner effekten av, selv om det stadig synes \u00e5 avdekkes nye effekter ogs\u00e5 fra koffein.\u00a0<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Mange regner allikevel ikke koffein som ekte nootropika, i f\u00f8lge Dr. Giurgeas definisjon skal ikke nootropika ha noen bivirkninger \u2013 og koffein har flere.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Amfetamin<\/strong>
Et annet stoff som regnes som nootropika, og hvor effekten er rimelig god kjent, er amfetamin. \"\"Amfetamin brukes ikke av s\u00e5 mange, og det regnes som narkotika \u2013 men brukes ogs\u00e5 som medisin.\u00a0I henhold til Dr. Giurgeas opprinnelige definisjon er heller ikke amfetamin et ekte nootropika, til det er bivirkningene for mange.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Nootropika kan v\u00e6re s\u00e5 mye
<\/strong>Disse to eksemplene viser allikevel hvor forskjellige stoffer som regnes som nootrpika kan v\u00e6re, fra enkle deler av et «vanlig kosthold», til strengt regulerte medisiner av typen narkotika.\u00a0<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Nootropika som medisin
<\/strong>Noen av midlene som kalles nootropika er\u00a0medisiner utviklet for og brukt til \u00e5 hjelpe eldre som opplever svekkelse av sine mentale evner, som for eksempel svekket hukommelse. \"\"Andre noortropika er i utgangspunktet ment for \u00e5 hjelpe personer med sykdommer som ADHD, Alzheimers, Parkinsons og lignende lidelser.\u00a0<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Flere av de reseptbelagte medisinene som kalles nootropika er heller ikke forel\u00f8pig vist \u00e5 ha noen spesiell effekt p\u00e5 friske individers kognitive evner, mens flere av de midlene som regnes som vanlige kosttilskudd har vist \u00e5 ha \u00abnootropisk effekt\u00bb.\u00a0At eventuell effekt enn\u00e5 ikke er p\u00e5vist kan allikevel ha mange grunner, og det gjelder p\u00e5 ingen m\u00e5te bare de reseptbelagte medisinene.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Hvem bruker nootropika<\/strong>
En typisk bruker av nootropika kan v\u00e6re en student som \u00f8nsker \u00e5 forbedre l\u00e6ring, en person med et mentalt krevende arbeid, eller eldre mennesker med nedsatte kognitive evner \u2013 som for eksempel d\u00e5rlig hukommelse.\u00a0<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Kan det v\u00e6re farlig \u00e5 bruke nootropika?<\/strong>
Etter Dr. Giurgeas f\u00f8rste definisjon av hva nootropika er, s\u00e5 skal de ikke ha noen bivirkninger. I utgangspunktet skal det derfor v\u00e6re helt trygt \u00e5 bruke dem. Det finnes dessverre f\u00e5 midler med effekt – som ikke har bivirkninger. Citikolin er et av f\u00e5 midler som har effekt p\u00e5 hjernen, men som ikke har noen u\u00f8nsket effekt.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Et sp\u00f8rsm\u00e5l som typisk reiser seg n\u00e5r det gjelder bruk av reseptbelagte medisiner for \u00e5 forbedre mentale evner hos friske individer, er hvorvidt det er lurt eller etisk forsvarlig \u00e5 skrive ut slike midler til en gruppe de ikke er ment for.\u00a0\"\"Langtidsvirkning av slike medisiner p\u00e5 friske mennesker er ogs\u00e5 i stor grad ukjent, selv om langtidsvirkninger av for eksempel amfetaminbruk er rimelig godt kjent.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

N\u00e5r det gjelder naturlige nootropika er bildet litt anderledes. Det samme gjelder de reseptfrie midlene. De fleste av disse typer midler har bare gode bivirkninger. Mye forskning p\u00e5 hvilken effekt bruk over lang tid har mangler ogs\u00e5 her. Det beste er nok \u00e5 ta pauser ved bruk av alle typer natur – midler som har merkbar effekt.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Noen av de reseptbelagt nootropika kunne nok allikevel v\u00e6rt underlagt mindre kontroll.\u00a0Flere av disse regnes som helt uten negative bivirkninger.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Tilgjengelighet av nootropika
<\/strong>USA er det \u00ablandet\u00bb hvor noortropika er lettest \u00e5 f\u00e5 tak i. Det var ogs\u00e5 her det som kan kalles \u00abnootropics b\u00f8lgen\u00bb startet. De fleste stoffene som kalles nootropika er vanskelige eller umulige \u00e5 skaffe til veie lovlig i Norge, eller i EU. Noen nootropika er allikevel tilgjengelige. Kaffe er jo nevnt. Citikolin selges i Norge<\/a>.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Norsk er i det minste trygt<\/strong>
Norge og EUs strenge regelverk gj\u00f8r at de midlene som finnes her er godt studert. De er ogs\u00e5 dokumentert i forhold til mulig effekt.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Referanser:<\/p>\r\n\r\n\r\n

\r\n\r\n\r\n

What Are Nootropics?<\/a><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

Wikipedia.org<\/a><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n

History of Nootropics<\/a><\/p>\r\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nootropics eller nootropika kalles ogs\u00e5 ofte \u00absmart drugs\u00bb eller kognitive forsterkere. Dette er medisiner, kosttilskudd og andre stoffer uten bivirkninger, som kan forbedre hjernens funksjoner hos friske personer. <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":505,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"neve_meta_sidebar":"","neve_meta_container":"","neve_meta_enable_content_width":"off","neve_meta_content_width":70,"neve_meta_title_alignment":"","neve_meta_author_avatar":"","neve_post_elements_order":"","neve_meta_disable_header":"","neve_meta_disable_footer":"","neve_meta_disable_title":"","advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[36],"tags":[51,50,48,49,91],"class_list":["post-405","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hjerne","tag-hjerne","tag-hjernehelse","tag-nootropic","tag-nootropika","tag-piracetam"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/learn-3476257_1920.jpg?fit=1920%2C836&ssl=1","jetpack-related-posts":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pc4p9f-6x","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/405","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=405"}],"version-history":[{"count":23,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/405\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2475,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/405\/revisions\/2475"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/505"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=405"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=405"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=405"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}