{"id":407,"date":"2020-02-21T20:58:41","date_gmt":"2020-02-21T19:58:41","guid":{"rendered":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/?p=407"},"modified":"2025-02-18T22:20:55","modified_gmt":"2025-02-18T21:20:55","slug":"acetylkolin","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/2020\/02\/21\/acetylkolin\/","title":{"rendered":"Acetylkolin"},"content":{"rendered":"\r\n\r\n\r\n<p><strong>En av de viktigste nevrotransmittorene i kroppen er acetylkolin (ACh). Mangel av dette stoff er regnet som en vanlig \u00e5rsak til d\u00e5rlig hukommelse og mentale evner. ACh lages i kroppen av kolin, og er koblet til sykdom som Alzheimers og Parkinsons.<\/strong><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>ACh er den f\u00f8rste nevrotransmittoren som ble funnet. Den er sv\u00e6rt viktig n\u00e5r det gjelder tenkning og hukommelse. ACh virker ikke bare p\u00e5 mentale prosesser. Det er ogs\u00e5 det stoffet som f\u00e5r musklene til \u00e5 trekke seg sammen, og har en rekke andre funksjoner i kroppen.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><strong>Kolin<\/strong><br \/>ACh lages i kroppen av <a href=\"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/2020\/02\/23\/kolin-et-essensielt-naeringsstoff\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">kolin<\/a>. Kolin finnes typisk i fisk, egg, soyab\u00f8nner, pean\u00f8tter, og andre n\u00f8tter. <a href=\"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/2020\/02\/15\/kolin-i-kostholdet\/\">En befolkningsunders\u00f8kelse<\/a> viser at det trolig inntas for lite av dette viktige n\u00e6ringsstoffet i de st\u00f8rste delene av befolkningen.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>Kolin brukes ikke bare til \u00e5 lage ACh. Kolin brukes ogs\u00e5 som byggemateriale til nerveceller, og til \u00e5 lage nevrotransmittorenes bindingssteder. <img data-recalc-dims=\"1\" loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"700\" height=\"701\" class=\"wp-image-679\" style=\"float: right; margin: 1vw 0vw 1vw 1vw; width: 25vw;\" src=\"https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/science-305773_1280-e1582314898363.png?resize=700%2C701&#038;ssl=1\" alt=\"\" \/>\u00c5 f\u00e5 kroppen til \u00e5 lage mer ACh, uten \u00e5 tilf\u00f8re ekstra kolin er ikke s\u00e5 bra. Dette vil kunne f\u00f8re til at kolin som var ment til \u00e5 bygge bindingssteder og nerveceller, heller blir brukt til \u00e5 lage ACh. Da f\u00e5r ikke ACh den effekten det skulle hatt.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>Det kan derfor v\u00e6re lurt for mange \u00e5 tilf\u00f8re kroppen <a href=\"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/2020\/02\/23\/kolin-et-essensielt-naeringsstoff\/\">kolin<\/a> i form av tilskudd. Hvis m\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke niv\u00e5et av ACh, s\u00e5 kan det v\u00e6re lurt \u00e5 samtidig ta andre stoff som er viktig for \u00e5 lage ACh. Vitamin B5 er et slikt stoff.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><strong>Det kolinerge systemet<\/strong><br \/>Det kolinerge systemet er sv\u00e6rt gammelt. Det man tror at kolin ble brukt av encellede organismer til \u00e5 lage cellemembraner av, allerede for milliarder av \u00e5r siden. Videre utvikling f\u00f8rte til at kolin ble med p\u00e5 en mengde forskjellige prosesser i kroppen. Blant dem finner vi det \u00e5 lage ACh. ACh brukes av en mengde organismer, som bakterier, sopp \u2013 og pattedyr.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><strong>Muskler<\/strong><br \/>ACh er det stoffet som f\u00e5r musklene til \u00e5 virke. Stoff som virker p\u00e5 det kolinerge systemet vil derfor kunne f\u00f8re til b\u00e5de lammelser og kramper. Enzymet acetylkolinesterase (AChE) bryter ned ACh n\u00e5r det ikke trenges lenger. Hvis ikke ACh brytes ned, vil dette typisk kunne gi kramper. Hvis ACH brytes for fort ned vil det kunne gi lammelser.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><strong>ACh reseptor<br \/><\/strong>Det finnes to typer ACh reseptorer. Det betyr at det finnes to forskjellige typer sted som ACh kan binde seg til. Disse to typene reseptor kalles nikotinske og muskarinske. <img data-recalc-dims=\"1\" loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"700\" height=\"466\" class=\"wp-image-671\" style=\"float: left; margin: 1vw 1vw 1vw 0vw; width: 25vw;\" src=\"https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/photo-of-woman-smoking-cigarette-2678531-e1582294352842.jpg?resize=700%2C466&#038;ssl=1\" alt=\"\" \/>De to typene sted \u00e5 binde seg, har utviklet seg fra hvert sitt opphav, og til forskjellig tid. Det er i samspillet mellom dem at ACh ut\u00f8ver sine mange oppgaver i kroppen. Begge disse to typene ACh reseptor kommer i flere varianter.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><strong>Nikotinsk reseptor<br \/><\/strong>De nikotinske reseptorene er rundt 2.5 milliarder \u00e5r gamle.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>Nikotin binder seg til nikotinske acetylkolin reseptorer. Der virker den som ACh, det er blant annet dette som gir nikotin effekt. P\u00e5 hjernen virker dette som niv\u00e5et av ACh har \u00f8kt.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><img data-recalc-dims=\"1\" loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"772\" height=\"1363\" class=\"wp-image-672\" style=\"float: right; margin: 1vw 0vw 1vw 1vw; width: 20vw;\" src=\"https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/red-mushroom-on-the-60917-e1582294410518.jpg?resize=772%2C1363&#038;ssl=1\" alt=\"\" srcset=\"https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/red-mushroom-on-the-60917-e1582294410518.jpg?w=772&amp;ssl=1 772w, https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/red-mushroom-on-the-60917-e1582294410518.jpg?resize=170%2C300&amp;ssl=1 170w, https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/red-mushroom-on-the-60917-e1582294410518.jpg?resize=580%2C1024&amp;ssl=1 580w, https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/red-mushroom-on-the-60917-e1582294410518.jpg?resize=768%2C1356&amp;ssl=1 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 772px) 100vw, 772px\" \/><strong>Muskarinsk reseptor<br \/><\/strong>De muskarinske ACh reseptorene ble til for rundt en halv milliard \u00e5r siden. R\u00f8d fluesopp (Amanita muscaria) er en giftig sopp. Det er fra denne muscarin har f\u00e5tt sitt navn. R\u00f8d flueseopp inneholder muscarin. Muskarin binder seg til muskarinske ACh reseptorer. Muscarin er giftig i store doser, men det er jo ogs\u00e5 nikotin.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><strong>Andre stoff<\/strong><br \/>Det er ikke bare disse to stoffene som binder seg til de samme sted som ACh. Mange andre stoff f\u00e5r ogs\u00e5 sin virkning fra hvordan de virker p\u00e5 det kolinerge system.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><strong>ACh og sykdom i nervesystemet<\/strong><br \/>Alzheimers, Parkinsons, og Myasthenia gravis, virker \u00e5 noe \u00e5 gj\u00f8re med niv\u00e5 av ACh i kroppen. Mye annen sykdom av denne type p\u00e5virkes ogs\u00e5 av ACh niv\u00e5.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><strong>ACh hemmere<br \/><\/strong>Medisiner mot disse typene sykdom pr\u00f8ver \u00e5 stoppe det enzymet som bryter ned ACh, Dette gj\u00f8r at det ACh som finnes i kroppen vil vare lengre. Disse midlene kalles AChE-hemmere. Stoffet som bryter ned ACh heter nemlig acetylkolinesterase (AChE).<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><strong>Tilf\u00f8re ACh<br \/><\/strong>Andre medisiner mot nevrodegenerative lidelser tilf\u00f8rer kroppen acetylkolin ved \u00e5 tilf\u00f8re kroppen byggestener for \u00e5 lage acetylkolin, og stoffer som gj\u00f8r dette arbeidet lettere og raskere. <br \/>B\u00e5de <a href=\"#\">Citikolin<\/a> og <a href=\"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/2020\/02\/21\/dmae-et-ekte-nootropic\/\">DMAE<\/a> virker p\u00e5 denne m\u00e5ten.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><strong>\u00d8kt niv\u00e5 av ACh<br \/><\/strong>Ved sykdom som Alzheimer og Myasthenia gravis virker det \u00e5 v\u00e6re nyttig \u00e5 benytte midler som \u00f8ker niv\u00e5et av ACh i kroppen. Dette kan en gj\u00f8re ved \u00e5 hindre at ACh blir brutt ned, eller ved \u00e5 gi kroppen det den trenger for \u00e5 lage mer ACh. Typisk ved bruk av AChE-hemmere, eller Citikolin\/DMAE.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><strong>Redusere niv\u00e5 av ACh<br \/><\/strong>Ved annen sykdom av denne type, b\u00f8r en begrense ACh. En slik sykdom er for eksempel Parkinsons. Parkinsons er en lite forst\u00e5tt lidelse. Denne sykdom er stort sett koblet til dopamin, en annen nevro transmittor. Man tror at mindre dopamin, hos de som lider av denne sykdom, f\u00f8rer til at ACh tar over der hvor det skulle v\u00e6rt dopamin. Dette skal kunne forklare skjelvingene som oppst\u00e5r hos dem med Parkinson.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><strong>Parkinson, hukommelse og Citikolin<\/strong><br \/>Ved Parkinson kan det v\u00e6re viktig med lavere niv\u00e5er av acetylkolin. Til tross for at dette tror man at hukommelsessvikt ved Parkinsons, kommer av at niv\u00e5et av acetylkolin i hjernen er for lavt. <a href=\"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/2020\/02\/23\/citikolin-og-parkinsons\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Bruk av Citikolin ved Parkinsons har gitt god effekt<\/a>. Citikolin virker p\u00e5 b\u00e5de det dopaminerge og kolinerge system.<\/p>\r\n\r\n\r\n<hr class=\"wp-block-separator\" \/>\r\n\r\n\r\n<p>REFERANSER:<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><a href=\"https:\/\/www.researchgate.net\/publication\/279923142_Citicoline_A_Food_That_May_Improve_Memory\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Citicoline: A Food That May Improve Memory<\/a><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Acetylcholine\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Acetylcholine &#8211; Wikipedia<\/a><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><a href=\"https:\/\/www.medicalnewstoday.com\/articles\/326638\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">What to know about acetylcholine<\/a><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>Pelton, R., Pelton T C. Mind food &amp; Smart pills. Doubleday. ISBN 0-385-26138-1<\/p>\r\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En av de viktigste nevrotransmittorene i kroppen er acetylkolin (ACh), og mangel p\u00e5 dette stoffet er muligens den vanligste \u00e5rsak til sviktende hukommelse og svekkede mentale evner. ACh dannes i kroppen av kolin.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":679,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"neve_meta_sidebar":"","neve_meta_container":"","neve_meta_enable_content_width":"off","neve_meta_content_width":70,"neve_meta_title_alignment":"","neve_meta_author_avatar":"","neve_post_elements_order":"","neve_meta_disable_header":"","neve_meta_disable_footer":"","neve_meta_disable_title":"","advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[36],"tags":[113,112,121,46,80,114,51,50,82,118,116,120,115,117,119],"class_list":["post-407","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hjerne","tag-acetylcholine","tag-acetylkolin","tag-ach","tag-cdp-coline","tag-cdp-kolin","tag-choline","tag-hjerne","tag-hjernehelse","tag-kolin","tag-kolinerg","tag-muskarin","tag-muskarinsk-reseptor","tag-nevrotransmittor","tag-nikotin","tag-nikotinsk-reseptor"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/science-305773_1280-e1582314898363.png?fit=700%2C701&ssl=1","jetpack-related-posts":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pc4p9f-6z","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/407","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=407"}],"version-history":[{"count":36,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/407\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2707,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/407\/revisions\/2707"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/679"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=407"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=407"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=407"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}