{"id":569,"date":"2020-02-17T15:47:28","date_gmt":"2020-02-17T15:47:28","guid":{"rendered":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/?p=569"},"modified":"2023-11-21T16:06:38","modified_gmt":"2023-11-21T15:06:38","slug":"glukosinolater-og-rakost","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/2020\/02\/17\/glukosinolater-og-rakost\/","title":{"rendered":"Glukosinolater og r\u00e5kost"},"content":{"rendered":"\r\n\r\n\r\n<p><strong><a href=\"https:\/\/www.mn.uio.no\/ibv\/tjenester\/kunnskap\/plantefys\/leksikon\/g\/glukosinolat.html\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Glukosinolater<\/a> er stoff som inneholder svovel. Disse stoff finnes naturlig i planter som smaker og lukter sterkt og skarpt. Typisk som sennep, k\u00e5l og reddik. Glukosinolatene kan hjelpe kroppen til \u00e5 kvitte seg med ting som \u00f8ker risikoen for sykdom. Rosenk\u00e5l og gr\u00f8nnk\u00e5l har spesielt h\u00f8yt innhold av glukosinolater.<\/strong><\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>Glukosinolater kan beskytte mot flere typer av kreft, som for eksempel kreft i lunger og kreft i tarm.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>Det er funnet rundt 132 forskjellige naturlig forekommende glukosinolater i forskjellige planter, og disse omdannes igjen til forskjellige typer idoler og isotiocyanater. I brokkoli finnes for eksempel en form for <a href=\"https:\/\/bramat.no\/verktoy\/209-isotiocyanater\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">isotiocyanat<\/a> som heter <a href=\"https:\/\/nhi.no\/kosthold\/ernaring\/brokkoli-mer-enn-mat\/\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">sulforafan<\/a>, og som antas \u00e5 v\u00e6re sterkt kreftforebyggende og bra for helsen.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>N\u00e5r en glukosinolatholdig plante tygges, eller kuttes, knuses plantens celler. Da kommer glukosinolatene i kontakt med et enzym (<a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Myrosinase\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">myrosinase<\/a>). Dette enzym omgj\u00f8r glukosinolatene til isotiocyanater og <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Thiocyanate\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">thiocyanater<\/a>. Det er disse stoffene som kan hjelpe mot sykdom, ikke selve glukosinolatene.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>At Glukosinolat blir gjort om av myrosinase regnes som en del av planters forsvarssystem. I planten finnes glukosinolat og myrosinase i hver sine innvendige beholdere. De er derfor ikke i kontakt med hverandre. Ved skade settes dette systemet i gang. Da knuses cellen, og disse stoff kommer i kontakt.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>Det er viktig \u00e5 ikke la glukosinolatholdige gr\u00f8nnsaker v\u00e6re eksponert for luft etter at de er kuttet opp i mindre biter. Dette gjelder alle gr\u00f8nnsaker, \u00c5 kutte gr\u00f8nnsakene opp setter fart p\u00e5 \u00e5 omgj\u00f8re glukosinolat til sine gode biprodukter. Disse stoff er sv\u00e6rt reaktive. De vil derfor mest sannsynlig g\u00e5 tapt f\u00f8r de kommer inn i kroppen. Tygg gr\u00f8nnsakene mest mulig hele for best resultat.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>Kokes glukosinolatholdige planter i mye vann, kan en god del av n\u00e6ringsstoffene forsvinne i kokevannet. <img data-recalc-dims=\"1\" loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1200\" height=\"800\" class=\"wp-image-581\" style=\"float: left; margin: 1vw 1vw 1vw 0vw; width: 25vw;\" src=\"https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/green-leafed-plant-2998957.jpg?resize=1200%2C800&#038;ssl=1\" alt=\"\" srcset=\"https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/green-leafed-plant-2998957.jpg?w=1280&amp;ssl=1 1280w, https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/green-leafed-plant-2998957.jpg?resize=300%2C200&amp;ssl=1 300w, https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/green-leafed-plant-2998957.jpg?resize=1024%2C682&amp;ssl=1 1024w, https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/green-leafed-plant-2998957.jpg?resize=768%2C512&amp;ssl=1 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1200px) 100vw, 1200px\" \/>Myrosinase blir ogs\u00e5 \u00f8delagt av varme. Ved koking kan s\u00e5 mye som 90% av glukosinolatet forsvinne.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>For \u00e5 best utnytte glukosinolatholdige planter er det derfor best \u00e5 enten spise dem r\u00e5. Hvis de skal varmebehandles er det best \u00e5 bruke wok eller dampkoke dem. Unng\u00e5 koking. Bruke mindre mengder vann n\u00e5r gr\u00f8nnsakene kokes. Husk \u00e5 ikke koke dem for lenge.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p>Selv om myrosinase blir \u00f8delagt av varme, kan kroppen ha nytte av kokte gr\u00f8nnsaker. Det finnes bakterier i tarmen som lager isotiocyanater fra planter som er kokt. \u00c5 spise for mye myrosinase er ogs\u00e5 vist \u00e5 kunne v\u00e6re skadelig. \u00c5 spise b\u00e5de kokte og r\u00e5 gr\u00f8nnsaker og planter virker derfor fornuftig.<\/p>\r\n\r\n\r\n\r\n<p><a href=\"https:\/\/www.frontiersin.org\/articles\/10.3389\/fnut.2016.00024\/full\">https:\/\/www.frontiersin.org\/articles\/10.3389\/fnut.2016.00024\/full<\/a><br \/><a href=\"https:\/\/bramat.no\/verktoy\/200--glukosinolater\">https:\/\/bramat.no\/verktoy\/200&#8211;glukosinolater<\/a><br \/><a href=\"https:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/pubmed\/11887749\">https:\/\/www.ncbi.nlm.nih.gov\/pubmed\/11887749<\/a><br \/><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Glucosinolate\">https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Glucosinolate<\/a><br \/><a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Myrosinase\">https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Myrosinase<\/a><\/p>\r\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Glukosinolater er svovelholdige forbindelser som naturlig forekommer i planter som smaker og lukter sterkt, typiske eksempler er sennep, k\u00e5l og reddik. Glukosinolatene kan tilf\u00f8re kroppen stoffer som hjelper til i avgiftningen av skadelige forbindelser som \u00f8ker risikoen for sykdom. <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":580,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"neve_meta_sidebar":"","neve_meta_container":"","neve_meta_enable_content_width":"off","neve_meta_content_width":70,"neve_meta_title_alignment":"","neve_meta_author_avatar":"","neve_post_elements_order":"","neve_meta_disable_header":"","neve_meta_disable_footer":"","neve_meta_disable_title":"","advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[78],"tags":[109,106,97,110,98,107,102,108],"class_list":["post-569","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kosthold","tag-brokkoli","tag-glukosinolat","tag-kal","tag-koking","tag-kreft","tag-myrosinase","tag-rakost","tag-reddik"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/assorted-vegetable-lot-1300972.jpg?fit=640%2C426&ssl=1","jetpack-related-posts":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_likes_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pc4p9f-9b","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/569","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=569"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/569\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2471,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/569\/revisions\/2471"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/media\/580"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=569"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=569"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.naturmedisinsentralen.no\/WordPress\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=569"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}