De beskyttende og anti-inflammatoriske effektene av PEA kan spores tilbake i litteraturen til 1939, og det er utført mange hundre undersøkelser omkring PEA i over 50 år.
I 1943 viste medisinske forsøk at eggeplommer reduserer inflammasjon, og i 1954 ble det funnet at det var lipider i eggeplommen som førte til at inflammasjon ble redusert.
Palmitoyletanolamid (PEA) er en vanlig bestanddel i matvarer, og har vært kjent siden 1957.
I 1957 ble (PEA) for første gang isolert fra lipidene i både soyabønne og eggeplomme, og fra 1960 og utover kunne forskere vise at PEA hadde anti – inflammatorisk effekt.
Fra 1965 syntes den anti-inflammatoriske aktiviteten til PEA å være ganske kjent i det vitenskapelige samfunn.
I tidsrommet 1973 til 1978 ble det utført kliniske forsøk som viste at et PEA-basert medisinsk produkt var effektivt når det gjaldt å behandle influensasymptomer.
Videre forskning viste at PEA var noe som fantes naturlig i de fleste pattedyr, og at PEA virket å være et av kroppens egne anti-inflammatoriske stoffer.
Hovedfokuset på PEA-forskning, siden arbeidet til Nobelprisvinneren Levi-Montalcini i 1993, har vært nevropatiske smertetilstander og mastcelle-relaterte forstyrrelser. Under studier av endocanabinoider ble det funnet at PEA hadde kraftige smertestillende effekter.
Videre undersøkelser viser at PEA synes å virke ved blokkerer for dannelsen av stoffer som forårsaker inflammasjon. Friskt vev inneholder mye PEA, men når en inflammasjon oppstår så synker nivået av PEA i vevet kraftig.
PEA tilskudd kan gjenopprette nivået av PEA i vev som er opplever inflammasjon, og på denne måten påvirke nivå av smerte og inflammasjon positivt.
Siden Levi-Montalcinis arbeid med PEA på 90-tallet, er det rapportert resultater fra rundt 40 kliniske studier på pasienter med kroniske smerter. De fleste av disse resultatene er imidlertid trykket i italienske og spanske medisinske tidsskrifter.
Siden 2008 er det kommet et økende antall kliniske data på engelsk, og resultatene støtter bruken av PEA ved isjias-smerter og relaterte nevropatiske smerter.
Ettersom PEA tydelig spiller en grunnleggende rolle som en beskyttende og gjenopprettende modulerende lipid-forløper, blir den kliniske rollen for tiden evaluert ytterligere i en rekke lidelser som inflammatorisk tarmsykdom, sentral nevropatisk smerte ved ryggmargsforstyrrelser, forskjellige øyesykdommer som glaukom og degenerative øyesykdomer, MS, amy-otrophic lateral sclerosis og Alzheimers med flere.