Oleoyletanolamid (OEA) dannes i kroppen fra oljesyre. Dette stoffet finnes i mange typer mat. Olivenolje består, som eksempel, av 50% til 80% oljesyre. Mange, om ikke alle, de gode effektene fra olivenolje kommer fra oljesyre. OEA ligner også på anandamid (AEA), et cannabinoid kroppen selv lager. I likhet med AEA lages OEA i cellene når de trenger det. OEA forsvinner fort fra kroppen, og i motsetning til AEA, virker ikke OEA på cannabinoidreseptorene.
Det er ikke utført mange forsøk med Oleoyletanolamid (OEA) før rundt 2001. Rundt disse tider ble da OEA oppdaget på nytt, i forbindelse med at det endocannabinoide system fikk både ny, og mye, oppmerksomhet. Mange av de forskjellige virkningene fra OEA har allikevel vært kjent i over 50 år.
Som de fleste stoff blant endocannabinoidene har også OEA mange virkninger på kroppen. Som blant resten av endocannabinoidfamilien er det heller ikke funnet noen negative effekter, eller bivirkninger, fra å bruke OEA.
Mye mer forskning må gjøres for å finne alle de forskjellige effektene fra OEA. Dette gjelder også og resten av det endocannabinoide system.
OEA har god effekt på mange sykdommer. Utenom dette er den viktigste jobben OEA gjør, å styre matforbruk og kontrollere spising hos de som lider av overvekt og fedme.
Oleoyletanolamid og overvekt
OEA er blant en type stoff som kalles fettsyreetanolamider (FAE). FAE har fått mye oppmerksomhet når det gjelder å minke overvekt og fedme.
OEA styrer appetitten ved å forsinke lysten på mat. OEA reduserer måltidets størrelse, og gjør tiden som går mellom måltidene lengre. OEA også øker forbrenningen, og gjør midjemålet mindre.
Systematisk oversikt over forskning på OEA og overvekt
En systematisk oversikt prøver å samle alle undersøkelser som er gjort innen et område. De undersøkelsene som får bli med i en slik oversikt blir nøye valgt ut. Undersøkelser som ikke er gode eller grundige får ikke bli med i oversikten. Dette gjør at systematiske oversikter samler den beste forskningen innen et område, og vurderer denne. Det er gjort en slik oversikt om OEA, mat, og vekt.
Oversikten kommer frem til at OEA kan være et mulig nytt terapeutisk middel for å behandle fedme. OEA gir en følelse av å være mett, ved å aktivere mange forskjellige stoff som styrer det å spise. OEA virker også på det belønningsystem i kroppen som er med på å kontrollere inntak av mat.
Det meste som er gjort av forskning på OEA er på den rolle OEA har i når det gjelder vektkontroll.
Vil du lese litt mer om OEA og vektkontroll kan du klikke her.
Men OEA reduserer ikke bare vekten. OEA reduserer også inflammasjon hos overvektige.
Reduserer inflammasjon hos overvektige – en klinisk undersøkelse
Denne undersøkelsen så på OEA og betennelse/inflammasjon hos overvektige. Undersøkelsen ble utført på den måte som kalles å være gull standarden for slike undersøkelser. Da deles de som deltar i to grupper, og vet ingen hvem som har fått middelet, og hvem som ikke har fått. De som deler ut middelet vet heller ikke om de har gitt middelet, eller om de har gitt noe annet – et placebo.
De som deltok var 60 sunne overvektige mennesker, og undersøkelsen av dem fant at:
«bruk av OEA som et komplementært farmako-terapimiddel kan være effektivt for å forbedre betennelse og oksidativt stress hos overvektige mennesker«.
Oleoylethanolamide Supplementation Reduces Inflammation and Oxidative Stress in Obese People: A Clinical Trial
På godt norsk betyr det at OEA kan være til hjelp for å dempe betennelse, og er en antioksidant.
Tarm-flora og tarm-hjerne aksen (Microbiome and Gut–Brain Axis)
Ny forskning på lidelser i tarmen har funnet at det som kalles tarm – hjerne aksen er en viktig sammenheng i kroppen. Tarm – hjerne aksen er hvordan tarmen påvirker hjernen, og omvendt.
Dette styrer mange ting i kroppen, som for eksempel immunsystemet, og det å ha angst. Den mest direkte kommunikasjonen mellom tarm og hjerne går via den nerven som heter vagus nerven. Bakterieflora i tarmen er viktig når det gjelder denne aksen.
OEA, tarm – hjerne aksen, og tarm-flora
Inntak av OEA påvirker tarm-flora. OEA gjør at de mikrobene som trives best, er de som er knyttet til å være slank. OEA får også immunsystemet i tarmen til å oppføre seg som om tarmen får en diett med lite fett, og mye fiber. OEA virker også på vagus-nerven, som er hoved linje i tarm – hjerne aksen.
Oksytocin
Oksytocin kalles ofte kjærlighetshormonet fordi det også blant annet skaper tilknytning mellom mennesker. Det er funnet at OEA i tarmen påvirker oksytocin i hjernen. Oksytocin er et hormon som er med i en rekke prosesser, blant annet å senke appetitten. Oksytocin minker også fedme. Dette kan også knyttes til tarm – hjerne aksen.
OEA som antioksidant
OEA har mange antioksidant egenskaper. Blant annet fungerer OEA som et rense middel, og øker antioksidative enzymer.
Nevrobeskyttende
OEA er også nevrobeskyttende.
Oleoyletanolamid og alkohol
OEA har vist gode effekter hos dyr som lider av alkoholmisbruk. Ved kronisk alkohol-bruk, var OEA i stand til å senke inntak av alkohol, målt mot en kontrollgruppe.
Samlet peker bevis på at OEA kan være et god middel for å behandle alkoholmisbruk. OEA virker på mye av skade fra alkohol bruk, som nevro-inflammasjon, mental tilbakegang, tilbaketrekksrespons, motivasjon og tilbakefall. OEA basert terapi synes å være en god ny måte å behandle sykdom som kommer fra bruk av alkohol.
OEA og Ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD)
Ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) er en tilstand hvor det er økt mengde fettvev i leveren hos personer hvor bruk av alkohol ikke er en trolig årsak til dette. NAFLD er mulig den mest vanlige kroniske leversykdom. NAFLD øker sterkt ved overvekt eller fedme, og ved diabetes type 2. NAFLD er knyttet til noe økt risiko for hjerte-kar sykdommer, og til for tidlig død. Ca. 20% av dem med NAFLD får leverbetennelse.
En systematisk gjennomgang av den forskning som er gjort på OEA og NAFLD finner at:
«de mange gunstige effekter av OEA har vist at OEA kan være en effektiv terapeutisk strategi for kontroll av NAFLD»
The effects of oleoylethanolamide, an endogenous PPAR-α agonist, on risk factors for NAFLD: A systematic review
OEA, mannlig fertilitet og sæd kvalitet
OEA virker å være beskyttende for sæd hos menn. OEA virker også å spille en viktig rolle ved å øke sperm kvalitet. OEA i humant sædplasma kan være nødvendig for å bevare normal sæd kvalitet.
OEA er studert når det gjelder infertilitet. 
Disse studiene viser at OEA minker DNA-streng brudd, både hos fruktbare og infertile. Videre øker OEA flere viktige mål på god sæd kvalitet, både med og uten at sæden er påført oksidativt stress.
Motvirker åreforkalkning (aterosklerotisk plakkdannelse)
OEA hemmer oksidasjon, betennelse og høyt kolesterol. OEA kan derfor også være et mulig stoff for å behandle åreforkalkning.
Koronavirus/Kovid-19
OEA blir også foreslått av noen som et nytt mulig stoff for å behandle COVID-19 syke med. Dette har blant annet å gjøre med de anti – inflammatoriske og stabiliserende effektene OEA har i kroppen. Disse effektene har OEA til felles med andre lipid stoff i endocannabinoid familien, som for eksempel PEA.
Kan forlenge levetid
OEA gir også lengre levetid hos C. elegans (en rundorm som brukes mye i forskning).
Trygghet ved bruk
Det er funnet noen negative effekter, eller bivirkninger, fra bruk av OEA.
Annen forskning
Det er utført en god del forskning på OEA, og vi har her bare kunne presentere noen utvalgte deler av denne. Vil du lese litt mer om dette, så kan du ta en kikk på referanselisten under.
Referanser:
Biological Functions and Metabolism of Oleoylethanolamide
Oleic acid-derived oleoylethanolamide: A nutritional science perspective
Food intake is inhibited by oral oleoylethanolamide
Oleoylethanolamide and Human Neural Responses to Food Stimuli in Obesity
Oleoylethanolamide, Neuroinflammation, and Alcohol Abusel
The endocannabinoid oleoylethanolamide increases human sperm motility
Atheroprotective Effect of Oleoylethanolamide (OEA) Targeting Oxidized LDL
Compounds, compositions and treatment of oleoylethanolamide-like modulators of PPARalpha
Lysosomal Signaling Molecules Regulate Longevity in Caenorhabditis elegans
Oleoylethanolamide – Wikipedia