Sirtuiner har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med aldring og sykdom. Spesielt sykdom og endringer knyttet til aldring. Det synes som om å påvirke nivå av sirtuiner kan både hindre sykdom og hemme aldring. Og det finnes flere måter å påvirke nivå av sirtuiner på.
Sirtuiner er en gruppe proteiner som er svært viktige i å styre cellulære prosesser. Man tenker da typisk på ting som aldring, metabolisme, og respons på stress. Sirtuiner er kjent for sine evner til å påvirke livslengde og helse. Og de har blitt mye studert de siste tiår [1; 2; 3; 4; 5].
Sirtuiner
Sirtuiner ble først funnet i gjær. De ble da kalt for «Silent Information Regulator 2» (Sir2) proteiner [2; 3; 4]. Siden da har forskere funnet sirtuiner i mange forskjellige organismer. Også hos mennesker [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7].
Sirtuin-familien hos pattedyr består av syv medlemmer. Disse har navn fra SIRT1 til SIRT7. Hver av disse sirtuinene har egne, og overlappende, funksjoner. Man finer dem også i forskjellige deler av cellen, men her er det og mye overlapping [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7].
Ikke bare overlapper sirtuiner, svært ofte har de også en dobbel rolle. De kan både hindre utvikling av ting. Og forårsake utvikling av ting. Dette kalles ofte «Sirtuinenes mørke side». Og det er noe man må ta nøye hensyn til når man påvirker sirtuiner [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7].
De forskjellige sirtuinene styrer derfor så mange av funksjonen i kroppen at det blir umulig å liste dem alle opp.
Man finner også stadig nye ting sirtuiner styrer, og nye måter de gjør det på. De foskjellige sirtuinene presenteres derfor her bare svært kort.
SIRT1
SIRT1 er den mest studerte av sirtuinene. SIRT1 aktiveres under kalori restriksjon og fysisk aktivitet. Den har vist seg å forbedre insulin følsomhet. Den minker betennelse. Og den beskytter mot aldersrelaterte sykdommer [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7].
SIRT1 finnes først og fremst i celle kjerne og cytoplasma. Her deltar den i å styre gener som virker på levetid, og på metabolske prosesser [1; 2; 5; 7].
SIRT2
SIRT2 finnes først og fremst i cytoplasma. SIRT2 har en kritisk rolle i å styre kroppens respons på oksidativt stress.
SIRT2 er videre blant annet knyttet til mitose. Knyttet til myelinisering av nerver. Og knyttet til aldring av hjerne. Bare for å nevne noe [7].
SIRT3
SIRT3 finnes først og fremst i mitokondriene. Dette er cellens kraftsenter. SIRT3 spiller en sentral rolle i å skape energi. Men den beskytter blant annet også mot oksidativt stress [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7].
SIRT3 har vært implisert i et bredt spekter av sykdommer. Dette gjelder blant annet, hjerte og kar sykdom, nyre sykdom, nevrodegenerativ sykdom. Og kreft [7].
Nyere studier tyder på at SIRT3 jobber sammen med SIRT1 for å øke levetiden til forsøksdyr [7].
Faktisk er SIRT3 det eneste sirtuinet som det finnes direkte bevis for for at øker levetid hos mennesker [7].
SIRT4
SIRT4 finnes først og fremst i mitokondriene. SIRT4 har vist seg å være involvert i reguleringen av ROS-produksjon i mitokondriene. Men mye er uklart [7].
SIRT4 har også vist seg å være en integrert faktor i fettsyre oksidasjon i leveren og i muskelceller [7].
SIRT4 dysregulering har vært knyttet til metabolske og aldrings relaterte lidelser, inkludert type 2 diabetes, «alkoholfri»-fettlever sykdom, nevro-degenerasjon og hjerte-hypertrofi [5].
SIRT5
SIRT5 finnes først og fremst i mitokondriene. SIRT5 er kjent for å være med på å styre mitokondriell fettsyre oksidasjon. Være med i urea syklusen, og være med på cellulær respirasjon
SIRT5 er også funnet å være med i avgiftning og regulering av oksidativt stress. Å være med på å lage energi. Og å være med på apoptose. Det finnes allikevel ikke noen enighet om rollene til SIRT5. Det finnes mange motstridende syn her [7].
SIRT6
SIRT6 finnes først og fremst i celle kjerne. SIRT6 har en sentral rolle i reguleringen av aldringsrelaterte sykdommer. Nylig har Ji et al. viste at SIRT6 bremser progresjon av artrose [5].
Man mener at SIRT6 er en viktig sensor som kobler miljø-signaler til homeostase og stress-respons hos pattedyr [7]. SIRT6 er for eksempel også knyttet til å styre døgnrytme [5].
SIRT6-uttrykk og funksjon ser ut til å overlappe med anti glykolytiske og antioksidant mekanismer for å hjelpe mot ROS [7].
SIRT7
SIRT7 finnes først og fremst i celle kjerne [5]. SIRT7 er med på rDNA-transkripsjon [2; 7].
SIRT7 ble nylig også identifisert som involvert i Parkinsons [5]. I sammenheng med hjerte- og kar sykdom har SIRT7 nylig vist seg å minke åreforkalkning [5].
Forskning på SIRT7 er ganske ny. Derfor er det mangel på forståelse av hvordan SIRT7 virker. Og på hvordan den utfører sine roller i cellen. Ny studier tyder på at også SIRT7 spiller minst en liten rolle i å regulere cellens respons på oksidativt stress [7].
Sirtuiner er derfor med i en en rekke viktige biologiske prosesser. Og de spiller ofte en dobbel rolle. De kan både skade og beskytte [1; 2; 3; 4; 5; 6].
Å deacetylere proteiner – hopp over dette
Biologiske systemer er kompliserte. De er i stor grad avhengig av hvordan proteiner styres [8].
Etter at de er dannet er må proteinene bli endret i ulike grad. Disse endringene er kjent som post-translasjonelle modifikasjoner (PTM). De kan endres ved å justere de fysisk-kjemiske egenskapene til primær sekvensene. Og de kan justere proteinets ved å endre den ladning de har [8].
En av de mest viktige tingene sirtuiner gjør er å de-acetylere proteiner. Ved å fungere slik fjerner sirtuiner acetylgrupper fra protein. Og dette endrer hva proteinene gjør [1; 2; 3; 4; 5; 6].
Å styre acetylering og de-acetylering kan derfor være en nyttig når det gjelder å hindre utvikling av sykdom [7]. Og det er på denne måten sirtuiner er med på å styre utvikling av sykdom, Og livs lengde [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7].
Denne de-acetyleringen er avhengig av nikotinamid-adenin-dinukleotid (NAD+). NAD+ er et ko-enzym som også er helt nødvendig for at cellene skal kunne lage energi [1; 2; 3; 4; 5; 6].
NAD+
Sirtuiner bruker NAD+ for å fjerne acetylgrupper fra proteiner. Dette kan aktivere eller deaktivere disse proteinene [1; 2; 3; 4; 5; 6].
På et molekylært nivå blir sirtuiner derfor kalt for NAD+-avhengige deacetylaser. Dette betyr at de krever nikotinamid adenin dinukleotid (NAD+) for å fungere [1; 2; 3; 4; 5; 6].
NAD+ er et viktig koenzym i kroppen.
Som vi vil se så regnes derfor NAD+, og forløperne, som STAFs. Sirtuin aktiverende forbindelser [3; 4; 9].
Sykdom
Sirtuiner virker på mye i kroppen. Man ser mer og mer bevis på hvordan de spiller en rolle ved flere typer sykdom [10; 11; 12; 13; 14].
Man har som eksempel sett på hvilken rolle de spiller ved kreft, KOLS, og ved sykdom av metabolske, kardiovaskulær og nevrodegenerativ type [10; 11; 12; 13]. De fleste typer sykdom man har sett på er aldersrelaterte.
SIRT1 er som nevnt det best studerte sirtuinet [1; 2; 3; 4; 5; 6]. Feil i reguleringen av SIRT1 er knyttet til de nevnte typer sykdom.
Mens ved betennelse ser man at nivå av SIRT1 øker. Dette for å dempe betennelsen [10; 11; 12; 13; 15].
Man mener at ved å finne gode sirtuin-modulatorer, kan snu utvikling av sykdom. Og at man kan forlenge livet [10; 11; 12; 13; 14; 15].
Alderdom og et lengre liv
Forskning har vist at sirtuiner kan påvirke livslengden. Studier på dyr har vist at økt aktivitet av sirtuiner kan forlenge levetiden [16].
Mus som har høyere nivåer av SIRT6 har vist seg å leve lenger og ha bedre helse i alderdommen [15]. Men også SIRT1, SIRT2, og SIRT7 er vist å virke på hvor lenge man lever [15; 17; 18].
Dette har ført til stor interesse for sirtuiner som mål for anti-aldringsterapier [10; 11; 12; 13; 15; 16; 17; 18; 19; 20].
Stressrespons
En annen viktig ting ved sirtuiner er den rolle de spiller i cellenes stress-respons [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7; 19; 20].
Her mener vi da oksidativt stress. Den type stress som anti-oksidanter hjelper mot.
Oksygen og dets derivater kan man ikke leve uten. En rekke molekyler som inneholder oksygen er med på å mange ting i cellen. Men dette har en bakside. Det fører til oksidativt stress [7].
Sirtuiner kan hjelpe celler med å overleve under stressende forhold ved å styre ting som å fikse DNA, og styre apoptose (programmert celledød). Dette gjør dem viktige for cellulær helse og funksjon [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7; 19; 20].
Restitusjon
Forskning har vist at sirtuiner ikke bare er viktig for i å hindre sykdom. De er også med på at man kommer seg etter trening og etter sykdom. Restitusjon [21].
Som eksempel. Etter en periode med intens trening vil økt nivå av sirtuin føre til å bygge opp og tilpasse muskler. Dette viser hvor viktig sirtuiner er for fysisk helse og kondisjon [21].
Ved å lette fjerning av skadde proteiner og fremme mitokondriell biogenese, bidrar sirtuiner til bedre muskel-funksjon og økt utholdenhet [21].
Forskning og studier
Til tross for lovende forskning. Det er ennå mye vi ikke vet om sirtuiner. Eller om deres fulle potensial [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7; 8; 9; 10; 11; 12; 13; 14; 15; 16 ; 17; 18; 19; 20; 21; 22; 23; 24; 25; 26; 27; 28; 29; 30; 31; 32].
Sirtuiner er med i mange biologiske prosesser. Og de har mange mulige effekter i behandlingen av livsstilssykdommer. Forskernes nysgjerrighet stimuleres også av sirtuiners effekt på levetid. Vi er helt i starten av å forstå disse proteinene. Hvert år får man ny kunnskap [22].
Selv om studier på dyr har vist gode resultat, er det behov for mer forskning. Hvordan sirtuiner kan brukes til å skape bedre helse. Og til å gjøre livet lengre [1; 2; 3; 4; 5; 6; 7; 8; 9; 10; 11; 12; 13; 14; 15; 16 ; 17; 18; 19; 20; 21; 22; 23; 24; 25; 26; 27; 28; 29; 30; 31; 32].
Noen studier på mennesker er allikevel gjort. Det er vist at SIRT1-aktivatorer kan lindre symptom på sykdom ved å minke oksidativt stress. De kan øke autofagisk fluks og fremme nevronal overlevelse. Pågående kliniske studier ser på effekt fra disse SIRT1-aktivatorene. Dette gir håp for nye måter å behandle nevrodegenerative sykdommer via SIRT1 [14].
Forskningen utvikler seg, og teknologien bare blir bedre. Det er derfor ventet å se enorme muligheter for klinisk bruk av den nye viten.
Man venter ivrig på realiseringen av dette i nær fremtid [23].
STAFs – sirtuin aktiverende forbindelser og andre måter å øke ønsket sirtuin aktivitet på
Å øke aktiviteten til sirtuiner kan gjøres på flere måter. Sirtuin-aktiverende forbindelser (STAC) er stoff som har en aktiverende effekt på sirtuinene [3; 4; 8].
Resveratrol og pterostilben undersøkes sammen med andre stoff og måter å aktivere sirtuinene på. Man ser på hvilken effekt NMN, NR og andre NAD+-forløpere, har på sirtuin-aktivering [33]. Man ser på kurkumin [34; 35], på vitaminer [36]. Og man ser på fysisk trening [37; 38].
Stilbener
Den mest effektive av disse STAC-ene er resveratrol. Denne aktiverer SIRT1 mer enn 10 ganger. Resveratrol et stoff som finnes i druer og rødvin [3; 4; 5; 24; 25; 26].
Men resveratrol har lav bio-tilgjengelighet. Pterostilben regnes derfor som et bedre alternativ [27; 28; 29; 30; 31].
Bio-tilgjengelighet for pterostilben er 80%, mot 20% for resveratrol [32].
NAD forløpere
NAD+ syntetiseres på en måte som fører til sirtuin-aktivering [33]. Man ser derfor på NAD+ forløpere som STACs eller STAFs [39]
To viktige NAD+-mellomprodukter er nikotinamid ribosid (NR) og nikotinamid mononukleotid (NMN). Disse har blitt grundig studert de siste årene. Gjerne brukt sammen med pterostilben [40; 41; 42].
Tilskudd av disse NAD+ mellom-produktene har vist forebyggende og terapeutiske effekter. De har bedret sykdom og symptomer som er knyttet til aldring [4; 33; 34; 40; 41; 42; 43].
Kurkumin
Kurkumin har en god effekt på å bremse aldring. Det utsetter aldersrelaterte endringer.
Dette stoff kan få sin effekt fra å endre nivå av protein som er med på aldringsprosessen, Man tenker da typisk på sirtuiner og AMPK. Kurkumin synes også å proteiner som fører til aldring som NF-KB og mTOR. [34; 35].
Vitaminer og mineraler
Vitamin D sammen med tilskudd av magnesium er prøvd. Overvektige kvinner med milde til moderat depresjon fikk denne blanding. Dette hadde god effekt på humør, nivå av BDNF, betennelse og SIRT1 [36].
Trening
En randomisert kontrollert studie på effekten av tradisjonell thailandsk sinn-kropp-øvelse (Ruesi Dadton) på bio-markører ved mild kognitiv svikt viser at RD kan være til nytte for MCI-pasienter gjennom forbedrede BDNF- og SIRT1-nivåer [37].
En annen studie viser at trening kan skape forbigående oksidativt stress og inflammatorisk respons på en måte som er avhengig av hvor hardt man trener. måte. Dette øker nivå av SIRT-1- og SIRT-3. Nivå av SIRT-2 forblir uendret. Dette tyder på at det kan være forskjeller i aktiveringen av SIRT-familiemedlemmer ved trening.[38].
Økt aktivering av sirtuiner er derved mulig på flere måter. Og å kombinere dem er nok ofte lurt.
Samlet sett er sirtuiner en spennende og viktig del av vår forståelse av biologi og helse. Ved å styre ting som aldring, metabolisme og stressrespons, kan sirtuiner mulig virke på vår helse på mange viktige måter.
Referanser
1. Grabowska, W., Sikora, E., & Bielak-Zmijewska, A. (2017). Sirtuins, a promising target in slowing down the ageing process. Biogerontology, 18(4), 447–476. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5514220/
2. Dang W. (2014). The controversial world of sirtuins. Drug discovery today. Technologies, 12, e9–e17. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4101544/
3. Michan, S., & Sinclair, D. (2007). Sirtuins in mammals: insights into their biological function. The Biochemical journal, 404(1), 1–13. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC2753453/
4. Bonkowski MS, Sinclair DA. Slowing ageing by design: the rise of NAD+ and sirtuin-activating compounds. Nat Rev Mol Cell Biol. 2016 Nov;17(11):679-690. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5107309/
5. Fiorentino F, Fabbrizi E, Mai A, Rotili D. Activation and inhibition of sirtuins: from bench to bedside. Med Res Rev. 2024; 1-77. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/med.22076
6. Bonomi, R. E., Riordan, W., & Gelovani, J. G. (2024). The Structures, Functions, and Roles of Class III HDACs (Sirtuins) in Neuropsychiatric Diseases. Cells, 13(19), 1644. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11476333/
7. Singh, C. K., Chhabra, G., Ndiaye, M. A., Garcia-Peterson, L. M., Mack, N. J., & Ahmad, N. (2018). The Role of Sirtuins in Antioxidant and Redox Signaling. Antioxidants & redox signaling, 28(8), 643–661. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5824489/
8. Xia, C., Tao, Y., Li, M., Che, T., & Qu, J. (2020). Protein acetylation and deacetylation: An important regulatory modification in gene transcription (Review). Experimental and therapeutic medicine, 20(4), 2923–2940. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7444376/
9. WIKI. https://en.wikipedia.org/wiki/Sirtuin-activating_compound
10. Carafa V, Nebbioso A, Altucci L. Sirtuins and disease: the road ahead. Front Pharmacol. 2012 Jan 31;3:4. doi: 10.3389/fphar.2012.00004. PMID: 22319497; PMCID: PMC3269041. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3269041/
11. Matsushima S, Sadoshima j. The role of sirtuins in cardiac disease
American Journal of Physiology-Heart and Circulatory Physiology. 2015 309:9, H1375-H1389. https://journals.physiology.org/doi/abs/10.1152/ajpheart.00053.2015
12. Min S, Sohn P D, Cho S, Swanson R A, Gan L. Sirtuins in neurodegenerative diseases: an update on potential mechanisms. Frontiers in Aging Neuroscience. VOLUME=5, 2013
https://www.frontiersin.org/journals/aging-neuroscience/articles/10.3389/fnagi.2013.00053
13. Sun H, Li D, Wei C, Liu L, Xin Z, Gao H, Gao R. The relationship between SIRT1 and inflammation: a systematic review and meta-analysis. Front Immunol. 2024 Nov 29;15:1465849. doi: 10.3389/fimmu.2024.1465849. PMID: 39676853; PMCID: PMC11638041. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11638041/
14. Zhang, XY., Li, W., Zhang, JR. et al. Roles of sirtuin family members in chronic obstructive pulmonary disease. Respir Res 23, 66 (2022). https://doi.org/10.1186/s12931-022-01986-y
15. Li H, Yuan Z, Wu J, Lu J, Wang Y, Zhang L. Unraveling the multifaceted role of SIRT7 and its therapeutic potential in human diseases. Int J Biol Macromol. 2024;279(Pt 2):135210. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0141813024060161?via=ihub
16. Taylor, J. R., Wood, J. G., Mizerak, E., Hinthorn, S., Liu, J., Finn, M., Gordon, S., Zingas, L., Chang, C., Klein, M. A., Denu, J. M., Gorbunova, V., Seluanov, A., Boeke, J. D., Sedivy, J. M., & Helfand, S. L. (2022). Sirt6 regulates lifespan in Drosophila melanogaster. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 119(5), e2111176119. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8812521/
17. Thapa R, Moglad E, Afzal M, et al. The role of sirtuin 1 in ageing and neurodegenerative disease: A molecular perspective. Ageing Res Rev. 2024;102:102545. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1568163724003635?via=ihub
18. Pun R, Kumari N, Monieb RH, Wagh S, North BJ. BubR1 and SIRT2: Insights into aneuploidy, aging, and cancer. Semin Cancer Biol. 2024;106-107:201-216. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1044579X2400083X?via=ihub
19. Merksamer, P. I., Liu, Y., He, W., Hirschey, M. D., Chen, D., & Verdin, E. (2013). The sirtuins, oxidative stress and aging: an emerging link. Aging, 5(3), 144–150. https://doi.org/10.18632/aging.100544 https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3629286/
20. Watroba Mateusz , Szukiewicz Dariusz. Sirtuins at the Service of Healthy Longevity. Frontiers in Physiology. VOLUME 12. 2021. URL=https://www.frontiersin.org/journals/physiology/articles/10.3389/fphys.2021.724506
21. Gibril BAA, Xiong X, Chai X, Xu Q, Gong J, Xu J. Unlocking the Nexus of Sirtuins: A Comprehensive Review of Their Role in Skeletal Muscle Metabolism, Development, and Disorders. Int J Biol Sci. 2024 Jun 3;20(8):3219-3235. doi: 10.7150/ijbs.96885. PMID: 38904020; PMCID: PMC11186354. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11186354/#Section4
22. Ziętara, P., Dziewięcka, M., & Augustyniak, M. (2022). Why Is Longevity Still a Scientific Mystery? Sirtuins-Past, Present and Future. International journal of molecular sciences, 24(1), 728. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9821238/
23. Chen M, Tan J, Jin Z, Jiang T, Wu J, Yu X. Research progress on Sirtuins (SIRTs) family modulators. Biomed Pharmacother. 2024;174:116481. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0753332224003652?via=ihub
24. Dai, H., Sinclair, D. A., Ellis, J. L., & Steegborn, C. (2018). Sirtuin activators and inhibitors: Promises, achievements, and challenges. Pharmacology & therapeutics, 188, 140–154. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6342514/
25. Yu, X., Chen, M., Wu, J., & Song, R. (2024). Research progress of SIRTs activator resveratrol and its derivatives in autoimmune diseases. Frontiers in immunology, 15, 1390907. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11219927/
26. García-Martínez, B. I., Ruiz-Ramos, M., Pedraza-Chaverri, J., Santiago-Osorio, E., & Mendoza-Núñez, V. M. (2023). Effect of Resveratrol on Markers of Oxidative Stress and Sirtuin 1 in Elderly Adults with Type 2 Diabetes. International journal of molecular sciences, 24(8), 7422. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10138491/
27. McCormack, D., & McFadden, D. (2013). A review of pterostilbene antioxidant activity and disease modification. Oxidative medicine and cellular longevity, 2013, 575482. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3649683/
28. Suárez-Rivero, J. M., Pastor-Maldonado, C. J., Romero-González, A., Gómez-Fernandez, D., Povea-Cabello, S., Álvarez-Córdoba, M., Villalón-García, I., Talaverón-Rey, M., Suárez-Carrillo, A., Munuera-Cabeza, M., & Sánchez-Alcázar, J. A. (2022). Pterostilbene in Combination With Mitochondrial Cofactors Improve Mitochondrial Function in Cellular Models of Mitochondrial Diseases. Frontiers in pharmacology, 13, 862085. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8971666/
29. Koh YC, Lin SJ, Hsu KY, Nagabhushanam K, Ho CT, Pan MH. Pterostilbene Enhances Thermogenesis and Mitochondrial Biogenesis by Activating the SIRT1/PGC-1α/SIRT3 Pathway to Prevent Western Diet-Induced Obesity. Mol Nutr Food Res. 2023;67(18):e2300370. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37485771/
30. Chang J, Rimando A, Pallas M, Camins A, Porquet D, Reeves J, Shukitt-Hale B, Smith M A, Joseph J A, Casadesus G.
Low-dose pterostilbene, but not resveratrol, is a potent neuromodulator in aging and Alzheimer’s disease, Neurobiology of Aging, Volume 33, Issue 9, 2012, Pages 2062-2071. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S019745801100337X
31. Nagarajan, S., Mohandas, S., Ganesan, K., Xu, B., & Ramkumar, K. M. (2022). New Insights into Dietary Pterostilbene: Sources, Metabolism, and Health Promotion Effects. Molecules (Basel, Switzerland), 27(19), 6316. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9571692/
32. Liu P, Tang W, Xiang K, Li G. Pterostilbene in the treatment of inflammatory and oncological diseases. Frontiers in Pharmacology, Volume 14, 2024. https://www.frontiersin.org/journals/pharmacology/articles/10.3389/fphar.2023.1323377
33. Yoshino J, Baur JA, Imai SI. NAD+ Intermediates: The Biology and Therapeutic Potential of NMN and NR. Cell Metab. 2018 Mar 6;27(3):513-528. doi: 10.1016/j.cmet.2017.11.002. Epub 2017 Dec 14. PMID: 29249689; PMCID: PMC5842119. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5842119/
34. Izadi, M., Sadri, N., Abdi, A., Zadeh, M. M. R., Jalaei, D., Ghazimoradi, M. M., Shouri, S., & Tahmasebi, S. (2024). Longevity and anti-aging effects of curcumin supplementation. GeroScience, 46(3), 2933–2950. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11009219/
35. Heshmati J, Golab F, Morvaridzadeh M, et al. The effects of curcumin supplementation on oxidative stress, Sirtuin-1 and peroxisome proliferator activated receptor γ coactivator 1α gene expression in polycystic ovarian syndrome (PCOS) patients: A randomized placebo-controlled clinical trial. Diabetes Metab Syndr. 2020;14(2):77-82. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31991296/
36. Abiri B, Sarbakhsh P, Vafa M. Randomized study of the effects of vitamin D and/or magnesium supplementation on mood, serum levels of BDNF, inflammation, and SIRT1 in obese women with mild to moderate depressive symptoms. Nutr Neurosci. 2022;25(10):2123-2135. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34210242/
37. Khanthong, P., Sriyakul, K., Dechakhamphu, A., Krajarng, A., Kamalashiran, C., Jayathavaj, V., & Tungsukruthai, P. (2024). A randomized controlled trial on the effects of traditional Thai mind-body exercise (Ruesi Dadton) on biomarkers in mild cognitive impairment. European journal of physical and rehabilitation medicine, 60(4), 604–610. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11403630/
38. Cho, S. Y., Chung, Y. S., Yoon, H. K., & Roh, H. T. (2022). Impact of Exercise Intensity on Systemic Oxidative Stress, Inflammatory Responses, and Sirtuin Levels in Healthy Male Volunteers. International journal of environmental research and public health, 19(18), 11292. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9516970/
39. Yoshino, J., Baur, J. A., & Imai, S. I. (2018). NAD+ Intermediates: The Biology and Therapeutic Potential of NMN and NR. Cell metabolism, 27(3), 513–528. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5842119/#S2
40. Jensen, J. B., Dollerup, O. L., Møller, A. B., Billeskov, T. B., Dalbram, E., Chubanava, S., Damgaard, M. V., Dellinger, R. W., Trošt, K., Moritz, T., Ringgaard, S., Møller, N., Treebak, J. T., Farup, J., & Jessen, N. (2022). A randomized placebo-controlled trial of nicotinamide riboside and pterostilbene supplementation in experimental muscle injury in elderly individuals. JCI insight, 7(19), e158314. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9675477/
41. Simic, P., Vela Parada, X. F., Parikh, S. M., Dellinger, R., Guarente, L. P., & Rhee, E. P. (2020). Nicotinamide riboside with pterostilbene (NRPT) increases NAD+ in patients with acute kidney injury (AKI): a randomized, double-blind, placebo-controlled, stepwise safety study of escalating doses of NRPT in patients with AKI. BMC nephrology, 21(1), 342. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7427083/
42. Helse Bergen. (2024, 12.12.) NO – ALS studien. Helse Bergen Haukeland sykehus. https://www.helse-bergen.no/kliniske-studier/no-als-studien
43. Imai, S., & Guarente, L. (2014). NAD+ and sirtuins in aging and disease. Trends in cell biology, 24(8), 464–471. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4112140/