I Norge og EU er det et tydelig juridisk skille mellom kosttilskudd og legemidler. Ifølge regelverket er det ikke tillatt å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, lindrer eller behandler sykdom.
Dette gjelder både merking og markedsføring, og har som formål å beskytte forbrukere mot villedende helsepåstander.
Samtidig eksisterer det et paradoks: mange kosttilskudd inneholder stoffer som brukes i reseptbelagte legemidler, og det forskes aktivt på deres medisinske effekt – også ved norske sykehus.
Lovens intensjon og begrensning
Lovverket bygger på et viktig prinsipp: kosttilskudd skal ikke forveksles med legemidler.
Et kosttilskudd er ment å supplere kostholdet, ikke å kurere sykdom.
Derfor er det strenge regler for hva produsenter kan si om produktene sine.
Dette er nedfelt i blant annet «Forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler» [1], og i «Forskrift om ny mat» [2].
Disse forskriftene regulerer hvilke stoffer som kan tilsettes, og hvordan de skal godkjennes, med mere.
Samtidig er det en voksende vitenskapelig interesse for mange av disse stoffene – ikke bare som kosttilskudd, men også som potensielle medisiner.
Dette skaper en spenning mellom lovens bokstav og forskningens praksis.
Citikolin: et illustrerende eksempel
Citikolin (CDP-kolin) er et stoff som illustrerer dette paradokset.
Citikolin er klassifisert som ny mat i EU og kan selges som kosttilskudd.
Men det har også en lang historie som reseptbelagt medisin [3].
Citikolin har vært brukt i behandling av hjerneslag, demens, Parkinsons sykdom og glaukom [3].
Det finnes dokumentasjon på at stoffet har nevrobeskyttende egenskaper, og det har blitt vurdert av blant annet Cochrane-samarbeidet for sin effekt på hukommelse og kognitiv funksjon [4].
I Norge selges Citikolin som kosttilskuddet KOGNIN [5; 6], samtidig som det i andre land fortsatt forskrives som medisin [3].
Dette viser hvordan samme substans kan ha to juridiske identiteter, avhengig av kontekst og formål.
Palmitoyletanolamid (PEA) og Hydroksytyrosol (HXT)
Det samme paradoks gjelder blant andre også palmitoyletanolamid (PEA) og hydroksytyrosol (HXT) – to bioaktive forbindelser med solid forskningsgrunnlag.
PEA er et naturlig forekommende fettsyreamid som påvirker det endocannabinoide systemet, og har vært forsket på i over 60 år. Studier viser at PEA kan bidra til å regulere smerte, inflammasjon og nevrologisk balanse, og har liknende virkningsmekanismer som CBD [7; 8].
PEA brukes i enkelte EU-land som medisinsk støtte ved kroniske smerter og nevropatiske tilstander [9], men som kosttilskudd må det selges uten medisinske påstander.
HXT er en kraftig antioksidant utvunnet fra oliven, og har dokumentert effekt på hjertehelse, immunforsvar og skjelettstyrke. Forskning viser at HXT kan bidra til å forhindre osteoporose, beskytte mot oksidativt stress og redusere inflammasjon [].
Det er allikevel ikke tillatt å skrive på etiketten at HXT “forebygger beinskjørhet” eller “styrker immunforsvaret”.
Lovverket skal som nevnt beskytte forbrukere mot villedende helsepåstander. Men når stoffer som PEA og HXT har publisert klinisk dokumentasjon, oppstår et informasjons-gap.
Forbrukere får ikke vite hva forskningen faktisk sier – og produsenter risikerer sanksjoner hvis de formidler det.
Dette skaper en situasjon der samme substans kan være en aktiv ingrediens i reseptbelagte medisiner, men må selges som “nøytralt” kosttilskudd uten helsepåstander.
Forskning på nikotinamid ved norske sykehus
Det er heller ikke uvanlig at norske sykehus forsker på kosttilskudd i behandling av alvorlig sykdom. Norsk klinisk forskning på for eksempel nikotinamid ribosid (NR) omfatter flere randomiserte studier ved norske sykehus:
– MINIRICO ved Akershus universitetssykehus kombinerer mental trening med NR (1 000 mg x 2 daglig) i en dobbeltblindet RCT for å undersøke effekter på langvarige COVID-19-plager [11].
– NOPARK-studien ved Haukeland universitetssjukehus tester om høydose NR kan bremse sykdomsprogresjonen hos Parkinson-pasienter over ett år [12].
– NAD-HD ved Oslo universitetssykehus evaluerer om toårsbehandling med NR (1 000 mg x 2 daglig) kan forsinke sykdomsutviklingen ved Huntingtons sykdom [13; 14].
NO-ALS ved Haukeland universitetssjukehus studerer om kombinasjonsbehandling med NR og Pterostilben kan hemme nevrodegenerasjon ved ALS og derved forsinke sykdomsutvikling, øke overlevelse og bedre livskvalitet ved ALS. [15; 16]
Ved Oslo universitetssykehus er det ellers planlagt en liten pilotstudie med friske eldre deltakere.
Deltakerne skal få tilskudd av nikotinamid (500 mg) kombinert med pterostilben (50 mg) daglig i fire uker.
Studien skal måle toleranse, NAD⁺‐nivåer i blodet og biomarkører for kognitiv funksjon.
Disse eksemplene fra forskning som pågår ved norske sykehus viser at kosttilskudd kan ha en reell terapeutisk funksjon, selv om loven forbyr å si det i markedsføringen.
Vi ser igjen dette informasjons-gapet mellom hva forskningen viser, og hva produsenter har lov til å kommunisere.
Et behov for nyansering?
Paradokset reiser viktige spørsmål: Bør lovverket oppdateres for å reflektere den medisinske bruken av enkelte kosttilskudd? Kan man finne en balanse mellom forbrukerbeskyttelse og vitenskapelig transparens?
I dag risikerer produsenter bøter og sanksjoner dersom de nevner dokumentert effekt, selv når den er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter.
Dette kan føre til at forbrukere ikke får tilgang til relevant informasjon, og at produkter med reell helseeffekt fremstår som likeverdige med udokumenterte alternativer.
Veien videre
Lovens intensjon om å beskytte forbrukere mot villedende helsepåstander er viktig.
Men når forskning og klinisk praksis viser at enkelte kosttilskudd har dokumentert effekt – og til og med brukes som reseptbelagte medisiner – oppstår et paradoks. Citikolin, PEA og HXT er bare noen eksempler på hvordan juridiske definisjoner ikke alltid samsvarer med vitenskapelig virkelighet.
Det er derfor kanskje på tide å åpne for en mer nyansert tilnærming, der man skiller mellom udokumenterte påstander og vitenskapelig underbygget informasjon.
En slik utvikling kan bidra til bedre folkehelse, mer informerte valg – og et regelverk som speiler virkeligheten.
Referanser
1. Mattilsynet. (26.06.2024). Regelverket. Tilgjengelig fra: https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/matproduksjon/tilsatte-stoffer-i-mat/tilsatte-vitaminer-mineraler-og-visse-andre-stoffer/reglene-for-tilsetning-av-visse-andre-stoffer-til-naeringsmidler-inkludert-kosttilskudd/regelverket
2. Lovdata. (27.07.2017). Forskrift om ny mat. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-07-25-1215
3. Naturmedisinsentralen. (25.12.2024). Hva er Citikolin. Tilgjengelig fra: https://www.naturmedisinsentralen.no/WordPress/2024/09/18/hva-er-citikolin/
4. Naturmedisinsentralen. (25.12.2024). Cochrane har vurdert effekten av Citikolin / CDP-kolin. Tilgjengelig fra: https://www.naturmedisinsentralen.no/WordPress/2020/02/16/cochrane-har-vurdert-effekten-citikolin-cdp-kolin/
5. Helsevital. (25.06.2025). Citikolin. Tilgjengelig fra: https://www.helsevital.no/product-page/kognin
6. Naturmedisinsentralen. (25.06.2025). Citikolin. Tilgjengelig fra: https://www.naturmedisinsentralen.no/produkter/Kognin_hukommelse_motvirker_aldring_citikolin_citcoline.html
7. Naturmedisinsentralen. (25.12.2024). Fra egg til piller – en kort historie om Palmitoyletanolamid (PEA). Tilgjengelig fra: https://www.naturmedisinsentralen.no/WordPress/2020/02/14/fra-egg-til-piller-en-kort-historie-om-palmitoyletanolamid-pea/
8. Naturmedisinsentralen. (03.11.2022). CBD, THC, Det endocannabinoide system og Palmitoyletanolamid (PEA). Tilgjengelig fra: https://www.naturmedisinsentralen.no/WordPress/2020/02/14/cbd-thc-det-endocannabinoide-system-og-palmitoyletanolamid-pea/
9. Antonella Paladini, MD, PhD1, Mariella Fusco, PhD2, Teresa Cenacchi, MD, PhD3 Carlo Schievano, PhD4, Alba Piroli, MD, PhD5, and Giustino Varrassi, MD, PhD Palmitoylethanolamide, a Special Food for Medical Purposes, in the Treatment of Chronic Pain: A Pooled Data Meta-analysis. Pain Physician 2016; 19:11-24 • ISSN 1533-3159 https://www.painphysicianjournal.com/current/pdf?article=MjUxMw==&journal=94
10. Di Stefano, V.; Steardo, L.,Jr.; D’Angelo, M.; Monaco, F.; Steardo,L. Palmitoylethanolamide: A Multifunctional Molecule for Neuroprotection, Chronic Pain, and Immune Modulation. Biomedicines 2025, 13, 1271. https://doi.org/10.3390/biomedicines13061271
11. UiO. (18.01.2024). MINIRICO – Mental trening og nikotinamid ribosid for senfølger etter COVID-19. Tilgjengelig fra: https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/prosjekter/minirico-mental-trening-nikotinamid-ribosid-senfolger-covid-19/
12. Helse Bergen. (Funnet: 06.07.2025). Parkinson sykdom: Behandling med Nikotinamid – NOPARK-studien. Tilgjengelig fra: https://www.helse-bergen.no/kliniske-studier/parkinson-sykdom-behandling-med-nikotinamid-nopark-studien
13. Landsforeningen for Huntingtons sykdom. (Funnet: 06.07.2025). NAD-HD: Endelig forskning på Huntingtons sykdom i Norge. Tilgjengelig fra: https://www.huntington.no/?ID=29745&K=4532
14. Oslo Universitetssykehus. (Funnet: 06.07.2025). Behandling med vitamin B3 (nikotinamid ribosid) ved Huntingtons sykdom. Tilgjengelig fra: https://www.oslo-universitetssykehus.no/kliniske-studier/behandling-med-vitamin-b3-nikotinamid-ribosid-ved-huntingtons-sykdom/
15. Helse Bergen. (Funnet: 06.07.2025). NO-ALS studien. Tilgjengelig fra: https://www.helse-bergen.no/kliniske-studier/no-als-studien/
16. CRISTIN – current research information system in Norway. (05.12.2024). NO-ALS studiet. Tilgjengelig fra: https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=2060568